Hva kan babyen ikke spise?
Først de gode nyhetene: Listen over det babyen ikke skal ha, er kort. Men de få punktene på den er viktige. Det handler om to ulike farer: mat som kan gjøre babyen syk og former babyen kan sette i halsen.
Kort fortalt: Det første året venter dere med honning på grunn av faren for botulisme, med upasteurisert melk og rå animalske matvarer som rått egg, rått kjøtt og rå fisk, og med salt. Kumelk som drikke og i grøt venter til 12 måneder. I Norge fraråder Helsedirektoratet og Mattilsynet også risdrikk og riskaker, og grønnsaker med mye nitrat som spinat og rødbete. På grunn av kvelningsfaren dessuten: hele nøtter, hele druer og harde biter av rå grønnsaker og frukt. Del alltid druer i fire på langs. Og vær alltid til stede når babyen spiser. Babyen sitter oppreist.
Den røde listen: kan gjøre babyen syk
| Mat | Hvorfor ikke | Når det er greit |
|---|---|---|
| Honning, også i bakst eller te | Kan inneholde botulismesporer, som er livsfarlige i tarmen til spedbarn (BfR). Koking ødelegger ikke sporene sikkert. | Fra ettårsdagen (helsenorge.no) |
| Upasteurisert melk og ost av upasteurisert melk | Fare for listeria og EHEC. | Bare pasteurisert. Når kumelk passer, står i neste rad |
| Kumelk som drikke og i grøt | Inneholder lite jern (Helsedirektoratet). | Fra 12 måneder, da lettmelk eller skummet melk. Små mengder i matlaging og litt yoghurt fra 10 måneder |
| Juice og plantedrikker som drikke | Det første året skal babyen bare drikke morsmelk, morsmelkerstatning og vann (helsenorge.no). | Fra ettårsdagen, risdrikk heller ikke da |
| Risdrikk og riskaker | Inneholder arsen. Mattilsynet advarer mot dem til spedbarn og småbarn. | Dropp dem for små barn |
| Spinat, ruccola, rødbete og brennesle | Inneholder mye nitrat (helsenorge.no). | Vent med dem det første året |
| Rått eller bløtkokt egg | Fare for salmonella. | Hardkokt eller gjennomstekt allerede fra starten. Tidlig er bra, les mer under allergener |
| Rått kjøtt og rå spekepølse som salami, rå fisk | Listeria, salmonella, toksoplasmose. | Gjennomkokt allerede fra starten. Kjøtt er den beste jernkilden |
| Fiskelever, rognleverpostei og brun krabbemat | Fiskelever og rognleverpostei inneholder dioksiner og PCB. Mattilsynet fraråder alle tre for barn. | Ikke for barn (Mattilsynet) |
| Salt | Belaster de umodne nyrene. | Unngå salt og salt mat det første året (helsenorge.no), deretter sparsomt |
| Sukker og søtt | Former smakspreferanser, skader tennene og fortrenger næringsstoffer. | Jo senere og sjeldnere, jo bedre. Ikke søtt pålegg, og klemmeposer med søtt innhold bare av og til |
| Kanel og rosiner | Helsenorge.no råder til forsiktighet. | Sparsomt det første året |
| Viltvoksende sopp, større rovfisk som tunfisk, hvis det blir ofte | Belastning med tungmetaller eller miljøgifter. | Småbarnsalder, med måte |
Kvelningsfare: formen er problemet
Her er ikke maten giftig. Den har bare akkurat den størrelsen som kan sette seg fast i luftrøret. Regelen fra barneleger, blant andre AAP: Gjør alt som er rundt, hardt og glatt, trygt. Helsenorge.no sier det samme: Små og harde matbiter som druer, nøtter, peanøtter og biter av rå grønnsaker eller frukt skal babyen ikke ha.
| Risikabelt | Slik blir det trygt |
|---|---|
| Hele druer, cherrytomater, store blåbær | Del dem i fire på langs, ikke bare i to |
| Hele nøtter og peanøtter | Bare malt eller som tynt utrørt smør, rørt glatt inn i grøt eller mos |
| Rå gulrot, rått eple, rå kålrabi | Kok mykt eller riv fint. Rått først når babyen tygger sikkert |
| Pølse i skiver | Klassikeren på akuttmottaket: alltid delt i fire på langs, og helst sjelden |
| Popkorn, drops, tyggegummi, hele kirsebær med stein | Ikke for babyer og småbarn i det hele tatt |
| Seigt pålegg, en skje «rent» nøttesmør | Rør alltid ut eller bland inn smøret. Klissete klumper kan stenge luftveiene |
Grunnreglene ved måltidet
Vær alltid til stede. Babyen spiser sittende og oppreist, aldri liggende, aldri i en bil som kjører og aldri mens babyen kryper rundt. Ingen distraksjon fra mye styr rundt bordet, og ikke putt mat i munnen på babyen i forbifarten. Det høres strengt ut, men det er halve jobben: De fleste ulykkene skjer nettopp i forbifarten.
Advarsler akkurat i riktig øyeblikk
Ingen har en tabell i hodet mens de mater babyen. Derfor ligger den i HeyFini, rett i matkatalogen. Velger dere for eksempel druer, honning eller rå gulrot, advarer appen før dere legger inn måltidet, med et konkret råd og kilden. Over 230 matvarer, hver med tilberedning etter alder: ved 6 måneder, fra 9 måneder og fra 12 måneder. For familier i Norge følger rådene om kumelk, riskaker og risdrikk de norske anbefalingene.
Like viktig som forbudet er hvordan en tillatt matvare havner på tallerkenen. Derfor viser appen riktig tilberedning for alderen for hver av de 234 matvarene. Paprika betyr ved 6 måneder dampet til den er myk og uten skall, i fingerlange strimler. Fra 9 måneder i biter på størrelse med en ert, fra 12 måneder rå i tynne strimler. Mer i oversikten over fast føde.
Kilder: Start, tegn på at babyen er klar, mengder, drikke, kumelk, honning, salt og mat dere bør vente med: Helsedirektoratet, nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og brosjyren «Mat og måltider for spedbarn» (IS-2553, revidert 2022), og helsenorge.no, «Starte med fast føde» og «Mat og drikke første år» (2024); risdrikk, riskaker, fiskelever og brun krabbemat: Mattilsynet; kvelningsfare og upasteurisert melk: Bundesinstitut für Risikobewertung (BfR, Tyskland) og American Academy of Pediatrics (AAP); allergener: LEAP-studien, Du Toit et al., NEJM 2015, EAACI og den tyske S3-retningslinjen for allergiforebygging (AWMF); vinduet for mat med biter: ESPGHAN, Fewtrell et al. 2017; jern: ESPGHAN og det tyske nettverket Gesund ins Leben.
Last ned HeyFini fra App Store
Vanlige spørsmål
Hvorfor kan ikke babyen få honning?
Botulismesporer kan spire i tarmen til spedbarn, og det er livsfarlig (BfR). Det gjelder hele det første året, også kokt honning. Helsenorge.no sier det samme: ingen honning det første leveåret.
Er druer virkelig så farlige?
Ja. De er runde, glatte og akkurat like store som luftrøret. Delt i fire på langs blir de ufarlige.
Når kan barnet spise hele nøtter?
Hele nøtter står lenge på listen over det babyen ikke skal ha, på grunn av kvelningsfaren. Malt eller som utrørt smør går det fint fra dere begynner med fast føde.
Babyen brekker seg av fingermat. Skal vi slutte?
Høylytte brekninger med hoste er en normal beskyttelsesrefleks mens babyen lærer å tygge. Hold dere rolige og fortsett. Det farlige er den stille kvelningen, se varselboksen over.
Hvordan skiller vi brekninger fra kvelning?
Brekninger er høylytte: Babyen hoster, brekker seg og blir rød i ansiktet. Beskyttelsesrefleksen virker, så ikke grip inn, og hold dere rolige. Kvelning er stille: ingen hoste, ingen lyd, og babyen blir blek eller blålig. Da må dere handle med en gang: babyen på magen over underarmen, hodet lavt, slag mellom skulderbladene, og ring medisinsk nødnummer 113.
Hvor mye salt og sukker kan babymaten inneholde?
Det første året helst ingenting. Helsenorge.no råder dere til å unngå salt og salt mat, fordi nyrene til babyen ikke er ferdig utviklet. Sukker former smakspreferansene og skader tennene som kommer. Lag gjerne mat selv uten salt. Milde krydder og urter går fint, men vær forsiktig med kanel, råder helsenorge.no.
Kan babyen smake upasteurisert melk eller rått egg?
Nei. Upasteurisert melk og ost av upasteurisert melk, rått eller bløtkokt egg, rått kjøtt som spekepølse og rå fisk kan inneholde bakterier som listeria eller salmonella, og de er farlige for spedbarn. Godt varmebehandlet er egg, kjøtt og fisk derimot verdifull mat helt fra starten.
Hvorfor ikke riskaker og risdrikk?
Mattilsynet advarer mot risdrikk og riskaker til spedbarn og småbarn, fordi de inneholder arsen. Helsenorge.no sier det samme: Unngå rismelk og riskaker. Usaltede maiskaker eller et stykke mykt brød er et bedre valg.
Når kan babyen få kumelk?
Som drikke og i grøt først fra 12 måneder, sier Helsedirektoratet, fordi kumelk inneholder lite jern. Små mengder i matlaging går fint fra 10 måneder, det samme gjør litt yoghurt eller syrnet melk, rundt 0,5 dl om dagen. Fra ettårsdagen kan barnet drikke lettmelk eller skummet melk, så sant barnet vokser normalt.
Flere guider om fast føde
Generell informasjon, ikke medisinske råd. Har dere spørsmål om babyen deres, kontakt helsestasjonen eller fastlegen. I en nødsituasjon ringer dere medisinsk nødnummer 113. Ved mistanke om forgiftning: Giftinformasjonen, 22 59 13 00.