Introdusere allergener: tidlig i stedet for sent
Få temaer innen fast føde har snudd så mye de siste årene som dette. Foreldrene våre fikk høre «vent lengst mulig med peanøtter og egg». I dag sier studiene det motsatte. Her står det hva forskningen faktisk viser, og hvordan dere gjør det i praksis.
Kort fortalt: Introduser vanlige allergener som egg, peanøtt, melk, hvete og fisk tidlig, så snart dere har begynt med fast føde, og gi dem deretter jevnlig. Å unngå dem beskytter ikke mot allergi. Tidlig og gjentatt smak kan senke risikoen (LEAP-studien, EAACI, den tyske S3-retningslinjen for allergiforebygging). Helsedirektoratet sier at alle spedbarn bør få egg, fisk, melk, nøtter, peanøtter, skalldyr, soya og hvete i løpet av det første året, også de med høy risiko for allergi. Har babyen alvorlig eksem eller eggallergi, bør dere prøve ut peanøtter sammen med legen.
Hva studiene viser
Vendepunktet kom med LEAP-studien, Learning Early About Peanut, publisert i New England Journal of Medicine i 2015. Babyer med høy risiko som fikk peanøttprodukter tidlig og jevnlig, utviklet peanøttallergi over 80 % sjeldnere enn gruppen som unngikk peanøtter. Det europeiske allergiselskapet EAACI og den tyske S3-retningslinjen for allergiforebygging endret rådene sine: ingen utsettelse og ingen forbud «for sikkerhets skyld», men variasjon fra dere begynner med fast føde. I Norge sier Helsedirektoratet det samme: Alle spedbarn bør få mat som kan gi allergi, i løpet av det første året. Det gjelder også dem med høy risiko for allergi. I tillegg til tidlig start er jevnlighet viktig: Et allergen som først er introdusert, bør stå på menyen igjen og igjen, slik at toleransen holder seg.
De 14 hovedallergenene, og hva som teller for babyen
| Allergen etter EUs merkeregler | Slik introduserer dere det trygt |
|---|---|
| Egg | Hardkokt eller bakt inn, moset i grøt eller mos. Aldri rått eller bløtkokt |
| Peanøtt | Som smør, tynt rørt inn i grøt eller mos. Aldri hele peanøtter, på grunn av kvelningsfaren |
| Melk | I Norge fra 10 måneder: litt yoghurt eller syrnet melk, rundt 0,5 dl om dagen, og små mengder melk i matlaging. Som drikke og i grøt først fra 12 måneder (Helsedirektoratet) |
| Korn med gluten som hvete, spelt eller rug | Som grøt eller mykt brød, gjerne av sammalt hvete. Begynn gjerne mens dere introduserer fast føde |
| Fisk | Gjennomkokt, uten bein og most. Fisk hører uttrykkelig med blant de første matvarene, også på grunn av omega-3 |
| Nøtter som hasselnøtt, mandel eller cashew | Malt eller som utrørt nøttesmør |
| Soya | For eksempel tofu, kokt mykt og most |
| Sesam | Som tahini, altså sesampasta, tynt i grøt eller mos |
| Selleri, sennep, lupin | Som kokt ingrediens eller i små mengder i familiens mat |
| Skalldyr og bløtdyr | Helsedirektoratet regner skalldyr med blant matvarene alle spedbarn bør få det første året. Godt gjennomkokt og finhakket. Brun krabbemat er ikke for barn (Mattilsynet) |
| Svoveldioksid og sulfitter | Finnes særlig i tørket frukt. Velg usvovlet |
I praksis: slik gjør dere det
Introduser ett allergen om gangen og om formiddagen. Da kan dere knytte en reaksjon til riktig matvare og har hele dagen til å følge med. Begynn med lite: En knivsodd peanøttsmør i grøten er nok. Tåler babyen det godt, øker dere mengden og gir det jevnlig, omtrent én gang i uken eller oftere. Det trengs ingen fast regel om å vente tre dager mellom all ny mat. Det er bare de sterke allergenene som fortjener å komme alene.
Hold oversikten, automatisk
Hvilket allergen har babyen allerede fått? Når var det sist? Det er nettopp derfor HeyFini har Allergenguide. Ut fra måltidene dere legger inn, viser den for alle de 14 hovedallergenene hva som er introdusert, hva babyen snart bør få igjen og hvor dere har notert en reaksjon. Da holder appen bevisst igjen med påminnelser og viser dere videre til helsestasjonen eller legen.
Kilder: Start, tegn på at babyen er klar, mengder, drikke, kumelk, honning, salt og mat dere bør vente med: Helsedirektoratet, nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og brosjyren «Mat og måltider for spedbarn» (IS-2553, revidert 2022), og helsenorge.no, «Starte med fast føde» og «Mat og drikke første år» (2024); risdrikk, riskaker, fiskelever og brun krabbemat: Mattilsynet; kvelningsfare og upasteurisert melk: Bundesinstitut für Risikobewertung (BfR, Tyskland) og American Academy of Pediatrics (AAP); allergener: LEAP-studien, Du Toit et al., NEJM 2015, EAACI og den tyske S3-retningslinjen for allergiforebygging (AWMF); vinduet for mat med biter: ESPGHAN, Fewtrell et al. 2017; jern: ESPGHAN og det tyske nettverket Gesund ins Leben.
Last ned HeyFini fra App Store
Vanlige spørsmål
Når bør vi introdusere peanøtter?
Så snart dere har begynt med fast føde, som tynt utrørt smør i grøt eller mos. Har babyen alvorlig eksem eller eggallergi, snakk med legen først. Aldri hele peanøtter.
Beskytter det mot allergi å unngå allergener?
Nei. Det gamle rådet om å unngå dem er utdatert. Å tilby dem tidlig og jevnlig er veien fagfolk anbefaler i dag.
Hvor ofte bør et allergen komme igjen?
Jevnlig, som tommelfingerregel omtrent én gang i uken. Lange pauser etter introduksjonen er uheldig for toleransen.
Hva gjør vi ved en mild hudreaksjon?
Ta en pause med matvaren, ta et bilde og snakk med helsestasjonen eller legen. Ikke kutt matvaren for godt på egen hånd. Unødvendige dietter går ut over variasjonen.
Hvordan introduserer vi egg best?
Godt varmebehandlet, for eksempel hardkokt egg moset i grønnsaksmos eller bakt inn i noe. Rått eller bløtkokt egg er fortsatt ikke greit, på grunn av salmonella. Etter første gang gir dere egg jevnlig videre, omtrent én gang i uken, så toleransen holder seg.
Hva er de 14 hovedallergenene?
EUs regler for matmerking lister opp 14 allergener som skal merkes: korn med gluten, skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melk, nøtter, selleri, sennep, sesam, svoveldioksid og sulfitter, lupin og bløtdyr. For babyer er de viktigste melk, egg, peanøtt, nøtter, hvete, soya, fisk og sesam. Helsedirektoratet nevner i tillegg skalldyr blant matvarene alle spedbarn bør få det første året.
Hvordan kjenner vi igjen en allergisk reaksjon hos babyen?
Typisk er hudreaksjoner som elveblest eller rødme, og oppkast eller diaré kort tid etter måltidet. Ved milde tegn: ta en pause med matvaren og snakk med helsestasjonen eller legen. Ved pustevansker, hovne lepper eller hoven tunge, blek hud eller en slapp baby: ring medisinsk nødnummer 113 med en gang.
Må vi vente flere dager mellom ny mat?
En fast tredagersregel trengs ikke, og den bremser variasjonen, som er viktig. Det som gir mening: Gi nye, sterke allergener ett om gangen og om formiddagen, så dere kan følge med og knytte en reaksjon til riktig matvare. Ellers kan variasjonen vokse raskt.
Flere guider om fast føde
Generell informasjon, ikke medisinske råd. Har dere spørsmål om babyen deres, kontakt helsestasjonen eller fastlegen. I en nødsituasjon ringer dere medisinsk nødnummer 113.