Denne maten er farlig for babyer
To farer ligger bak listen: mat som kan gjøre babyen syk, og former babyen kan sette i halsen. Hele listen kommer fra den kontrollerte katalogen i HeyFini-appen.

Passer godt Med forbehold Passer ikke
Rød liste: ikke det første året
| Matvare | Hvorfor |
|---|---|
| Hagelslag / sjokoladestrø | Den nederlandske brødklassikeren er rent sukker. Ikke nødvendig det første året, og gjerne heller ikke lenger. |
| Hele nøtter | Hele nøtter er DEN klassiske årsaken til kvelning og skal ikke gis før rundt 4 år, sier BfR og AAP. Som nøttesmør eller finmalt er de helt greit. |
| Honning | Honning kan inneholde botulismesporer og skal ikke gis i hele første leveår, sier BfR, heller ikke i spormengder eller kokt. Overraskende mange vet ikke dette. |
| Is | Sukker. Med softis kommer i tillegg en risiko for bakterier. Moset frossen frukt er babyvarianten når tennene kommer. |
| Juice | Babyer trenger ikke juice. Det første året skal barnet bare drikke morsmelk eller morsmelkerstatning og vann, sier helsenorge.no. |
| Kaffe / cola / energidrikker | Koffein hører ikke hjemme hos babyer og småbarn. Det gjelder også cola, iste og energidrikker. |
| Kjeks / «babykjeks» | Også babykjeks er ofte en sukkerfelle, så les ingredienslisten. Kavring uten sukker eller brødstrimler er ærligere. |
| Kumelk | Barn under ett år bør ikke få vanlig kumelk som drikke eller i grøt, fordi kumelk inneholder lite jern. Små mengder i matlaging går fra 10 måneder. Det anbefaler Helsedirektoratet. |
| Lønnesirup | Det er og blir sukker, og ifølge WHO og DGE skal barn under to ikke ha det. Moden frukt søter havregrøten like godt. |
| Ost av upasteurisert melk | Upasteurisert melk og ost av upasteurisert melk skal ikke gis til babyer. De kan inneholde bakterier som listeria, sier Gesund ins Leben. |
| Popkorn | Kvelningsfare, advarer AAP. De harde, lette bitene kan lett havne i luftveiene. Uegnet for babyer og småbarn. |
| Risdrikk | Risdrikk passer ikke for spedbarn og småbarn, BfR advarer mot arsen. Den erstatter verken morsmelk eller morsmelkerstatning. |
| Riskaker | Helsedirektoratet anbefaler å unngå riskaker og rismelk det første året. Mattilsynet advarer mot riskaker og risdrikk til spedbarn og småbarn, fordi de inneholder arsen. |
| Rødbeter | Det første året skal babyen ikke få grønnsaker med mye nitrat, som rødbete og spinat. Det anbefaler Helsedirektoratet. |
| Salt / svært salt mat | Babymos skal være usaltet, sier Gesund ins Leben, nyrene er ikke klare ennå. Dropp også salte snacks og buljongterninger. |
| Saltstenger | En ren saltsnacks, som navnet sier. Uegnet det første året, nyrene er ikke klare ennå. |
| Sjokolade / kakao | Sukker og spor av koffein, ikke nødvendig i første leveår. Jo senere dere starter, jo lenger forblir det noe spesielt. |
| Sjokoladepålegg med nøtter | Mest sukker og fett. Rent nøttesmør gir nøttene uten sukkerfellen. |
| Spinat | Det første året skal babyen ikke få grønnsaker med mye nitrat, som spinat, ruccola, rødbete og nesle. Det anbefaler Helsedirektoratet. |
| Spirer | Rå skal de ikke gis til babyer, ifølge BfR på grunn av bakterier, blant annet EHEC. Gjennomvarmet i pannen er de greie. |
| Sukker og søtsaker | Ikke tilsatt sukker før 2 år, sier WHO og DGE, heller ikke søtede klemmeposer eller kjeks. Harde drops er i tillegg en kvelningsfare. |
| Syltetøy | Mest sukker, ifølge WHO og DGE ikke noe for barn under to år. Ta most frukt på brødet i stedet. |
| Usøtet te | Det første året skal barnet bare drikke morsmelk eller morsmelkerstatning og vann, sier helsenorge.no. |
| Vla / pudding | Ferdig vla og pudding er søtet. Usøtet yoghurt med fruktmos er babyversjonen. |
Gul liste: tilberedningen avgjør
| Matvare | Hvorfor |
|---|---|
| And | Bare helt gjennomstekt. Det fete skinnet fjerner du for babyen. |
| Andre spiselige sopper | Bare dyrket sopp og bare gjennomkokt. Sopp dere har plukket selv, skal ikke gis til babyer. |
| Bakte bønner | Fra boks er de som regel tilsatt sukker og salt. Velg varianter med lite sukker eller skyll dem, og mos dem i starten. |
| Bladsalat | Rå, glatte blader fester seg til ganen. Gi dem først når babyen tygger sikkert. Skjær dem da i smale strimler. |
| Blekksprut | Gummiaktig og seig, og derfor vanskelig å tygge. Bare svært mørkokt og finskåret. Bløtdyr er et av hovedallergenene. |
| Blåbær | Små og runde. Mos dem eller del dem i to i starten. |
| Bønner (kidney, hvite) | Bare godt gjennomkokt, rå bønner inneholder fasin. Mos dem i starten. |
| Chiafrø | De sveller mye. La dem alltid svelle først, gi høyst rundt én teskje og mye væske til. |
| Dadler | Fjern alltid steinen og skjær dem i små biter. Og gi bare litt, dadler er nesten rent sukker. |
| Druer | Ifølge AAP er hele druer blant de vanligste årsakene til kvelning. Del dem alltid i fire på langs, det er ikke nok å dele dem i to på tvers. |
| Edamame | Runde og glatte som erter, så ta dem ut av belgen, kok dem myke og mos dem i starten. Soya er et av hovedallergenene. |
| Egg | Bare helt gjennomvarmet, altså hardkokt eller gjennomstekt. Ikke bløtkokt eller rått egg i første leveår. |
| Eple | Rå, harde eplebiter kan brekke av. Dampet, finrevet eller som et stort stykke å gnage på er tryggere enn terninger. |
| Erter | Små og runde. Kok dem myke og mos dem lett i starten. |
| Feta / sauost | Svært salt. Legg den i vann først og gi bare noen smuler. Kjøp pasteurisert feta. |
| Fjærfe | Alltid helt gjennomstekt. Rått fjærfe kan inneholde salmonella. |
| Geitemelk | Som kumelk. Som drikke først mot slutten av første leveår, og bare pasteurisert. Ved kumelkallergi er den INGEN løsning, på grunn av kryssreaksjoner. |
| Granateple | Små, runde og faste. I starten bare den utpressede saften i müslien, hele kjerner først når tyggingen er trygg. |
| Grønne bønner | Bare godt gjennomkokt. Rå grønne bønner inneholder fasin, som kroppen ikke tåler. |
| Gulrot | Rå gulrot er hard og knekker lett. I første leveår koker du den myk eller river den fint. |
| Hvit fisk (f.eks. torsk) | Bare gjennomkokt. Fjern beina nøye først. |
| Hyllebær | BARE gjennomkokt, som saft eller kompott. Rå hyllebær tåles dårlig og gir kvalme. |
| Kanel | Sparsomt og helst ceylonkanel. Billig kassiakanel inneholder kumarin, som småbarn ifølge BfR bare tåler i små mengder. |
| Kavring | Blir fort myk i munnen og er derfor populær. Mange varianter inneholder likevel sukker, så velg en uten sukker. |
| Kikerter | Gi dem mykkokte og moset. Hele kikerter er runde og faste. |
| Kirsebær | Fjern steinene og del dem i fire på langs. Kirsebær er runde som druer. |
| Klemmepose med frukt | Ikke til å suge på hele tiden. Fruktsukkeret skyller rundt tennene, og ingen øver på å tygge. Klem det heller ut på en skje. |
| Knekkebrød | Kan knekke i harde, skarpe biter. Først når babyen tygger sikkert, og da tynt smurt. |
| Kvede | Rå er den steinhard. Gi den bare mykkokt som kompott eller mos. |
| Kålrabi | Rå er den hard og knekker lett. I første leveår bare mykkokt. |
| Laks | Bare gjennomkokt. Rå fisk skal ikke gis til babyer, heller ikke røykelaks. Fjern beina nøye. |
| Linfrø (knust) | Bare knust, høyst en halv til én teskje og med nok væske. Hele frø går ufordøyd gjennom magen. |
| Litchi | Rund, blank og glatt som en drue, med en stor stein. Fjern steinen og del den i fire på langs. |
| Mais | Enkeltkorn er små og glatte. Mos dem i starten eller gi dem som polenta. |
| Mandelsmør | Bare som mandelsmør, smurt tynt. Aldri hele mandler, de er en kvelningsfare til rundt 4 år, sier BfR. |
| Mirabelle | Små, runde og med stein. Fjern steinen og del dem i fire. |
| Moreller | Akkurat som kirsebær. Fjern steinen og del dem i fire på langs. |
| Mozzarella | Minikuler er runde og glatte som druer, så del dem i fire på langs. Bare laget av pasteurisert melk. |
| Oliven | Fjern alltid steinen og del dem i fire på langs, de er runde. Legg dem godt i vann, oliven er svært salte. |
| Omelett / eggerøre | La det stivne godt. Bløt eggerøre er fortsatt halvrå og ikke lov det første året. |
| Ost (gulost) | Bare ost av pasteurisert melk. Ost av upasteurisert melk skal ikke gis til babyer, sier Gesund ins Leben. Tynne strimler i stedet for terninger. |
| Ost av geitemelk (pasteurisert) | Bare av pasteurisert melk. Varianter av upasteurisert melk skal ikke gis til babyer. |
| Parmesan | Svært salt, bare et dryss over maten. Klassisk parmesan er laget av upasteurisert melk, velg pasteurisert hard ost for sikkerhets skyld. |
| Peanøttsmør | Bare smurt tynt eller rørt inn i grøten, tykke klatter fester seg til ganen, advarer AAP. Ved atopisk eksem bør dere snakke med lege først, anbefaler S3-retningslinjen. |
| Pesto | Ferdigkjøpt er svært salt, med parmesan av upasteurisert melk. Hjemmelaget uten salt og med malte nøtter er babyversjonen. |
| Physalis | Små og runde. Del dem alltid i fire. |
| Pretzel / lutbakst | Gni av det grove saltet, lutbakst er salt. Myke pretzelarmer er den mest babyvennlige formen. |
| Pølser | Del runde pølser alltid i to eller fire på langs, råder AAP. Pølser er salte, så gi dem bare sjelden. |
| Rabarbra | Bare kokt, og på grunn av oksalsyren bare av og til. Rå rabarbra passer ikke for babyer. |
| Reddiker | Hard, rund og sterk. I første leveår bare finrevet eller ikke i det hele tatt. |
| Reker | Bare helt gjennomkokt og skåret smått, reker er gummiaktige. Skalldyr er et av hovedallergenene. |
| Rips og solbær | Små og runde, så mos dem i starten. De er ganske sure og passer godt i müsli eller kompott. |
| Ris | Ifølge BfR kan ris inneholde spor av arsen. Veksle med andre kornslag, ikke risgrøt hver dag. |
| Risengrynsgrøt (usøtet) | Kok den uten sukker, med fruktmos i stedet for kanelsukker. Som all ris bør den varieres og ikke gis daglig, BfR advarer mot arsen. |
| Seitan | Rent hveteprotein, altså gluten. Ferdigkjøpt er det ofte sterkt krydret og salt. Tilby det ukrydret og skåret i myke biter. |
| Sild | Bare gjennomkokt. Matjessild og bismarcksild er laget av rå fisk og skal ikke gis til babyer, og innlagt sild er i tillegg svært salt. |
| Sjampinjonger | Gi bare sopp som er gjennomkokt, aldri rå. |
| Skjell | Bare helt gjennomkokt og skåret smått, skjell er seige. Bløtdyr er et av hovedallergenene. Kast skjell som forblir lukket. |
| Smoothie | Hjemmelaget av frukt og grønnsaker og gitt med skje er greit. Som drikke hele dagen blir det for mye fruktsukker, og kjøpte er ofte søtet. |
| Stangselleri | Trekk av de lange trådene og kok den myk. Rå er stilkene harde og trådete. |
| Stikkelsbær | Runde og med fast skall. Del dem i to eller mos dem. |
| Storfekjøtt | Alltid helt gjennomstekt. Rått eller rosa kjøtt skal ikke gis til babyer, sier Gesund ins Leben. |
| Svinekjøtt | Bare helt gjennomstekt. Ingen rå kjøttdeig og ikke noe rått svinekjøttpålegg, sier Gesund ins Leben. |
| Tomat | Cocktailtomater er runde som druer. Del dem alltid i fire på langs. |
| Tortilla española | Bare når det er helt stivnet. Den saftige kjernen er rått egg og skal ikke være flytende for babyen. |
| Tranebær | Ferske er de svært sure, faste og runde, så del dem i to. Tørkede er som regel sukret som godteri. |
| Tunfisk | Store rovfisker som tunfisk samler opp kvikksølv, så babyer bør bare få det sjelden. Velg heller laks, sei eller ørret. |
| Tørket frukt (svovlet) | Svovlede varianter inneholder sulfitter, et av hovedallergenene, som kan irritere. Velg usvovlede, skåret i små biter og bare litt, de er fulle av sukker. |
| Vannmelon | Fjern kjernene. I starten skjærer du også ut de små hvite. |
| Yoghurt naturell | Ikke ennå. Helsedirektoratet anbefaler å vente med yoghurt til 10 måneder. |
| Ørret | Bare gjennomkokt. Fjern beina svært nøye, ørret har mange fine bein. |
Kilder: AAP, tyske BfR og Netzwerk Gesund ins Leben.
Denne siden gir generell informasjon og erstatter ikke råd fra lege eller ernæringsfysiolog. Hvert barn utvikler seg forskjellig. Er dere i tvil, snakk med helsestasjonen eller fastlegen.
Alderen er en pekepinn. Det som teller, er ikke kalenderen, men hva barnet allerede klarer med munnen og hendene.
De fem sikkerhetsreglene
- Del runde matbiter i fire på langs. Druer, kirsebær og cherrytomater havner aldri hele på tallerkenen.
- Kok hard mat myk, eller riv den fint. Ellers brekker rå gulrot og rått eple i harde biter.
- Nøtter gir dere aldri hele, bare som nøttesmør eller finmalt.
- Babyen spiser sittende og oppreist, aldri liggende og aldri på farten.
- Vær til stede mens babyen spiser. Å sette mat i halsen skjer lydløst.
Kilder: AAP, tyske BfR og Netzwerk Gesund ins Leben. All farlig mat samlet på ett sted
Alle 234 matvarer i appen
I HeyFini ser dere tilberedningen som passer til barnets alder, sammen med Matpasset og Allergenguiden for alle de 14 hovedallergenene.
Vanlige spørsmål
Hva kan en baby absolutt ikke spise det første året?
Honning på grunn av botulismesporene, rå animalske matvarer, ost av upasteurisert melk, salt og sukker. I Norge fraråder Helsedirektoratet også risdrikk og riskaker, og grønnsaker med mye nitrat som spinat og rødbete. I tillegg alt som er helt og rundt: hele nøtter, hele druer, popkorn. Hele den røde listen står i tabellen over.
Hvorfor er honning farlig for babyer?
Honning kan inneholde botulismesporer og er forbudt hele det første året, sier BfR, også i små mengder og også kokt. Helsedirektoratet sier det samme: unngå all bruk av honning det første leveåret.
Hvorfor er hele druer et problem?
Hele druer er ifølge AAP blant de vanligste årsakene til at barn setter mat i halsen. Del dem alltid i fire på langs. Å dele dem i to på tvers er ikke nok.
Hva gjør vi hvis babyen setter mat i halsen?
Bli hos babyen og ring medisinsk nødnummer 113 med en gang hvis babyen ikke får puste, får blå lepper eller blir slapp. Å sette mat i halsen skjer lydløst, derfor sitter dere alltid ved siden av ved hvert måltid.
Les videre
- Hva kan babyen spise ved 6 måneder?
- Fingermat fra 9 måneder: hva fungerer?
- All mat fra A til Å
- Fast føde til baby: oversikten
- Når starte med fast føde? 5 tegn på at babyen er klar
- Hva kan babyen ikke spise?
- Introdusere allergener: tidlig i stedet for sent
- Plan for fast føde: de første 100 dagene
- Jern i fast føde
Generell veiledning, ikke medisinske råd. Har dere spørsmål om barnet, kan dere spørre helsestasjonen eller fastlegen. Legevakt: 116 117. I en nødsituasjon ring medisinsk nødnummer 113. Giftinformasjonen: 22 59 13 00.