Hva kan babyen spise ved 6 måneder?
De fleste barn er klare for fast føde rundt 6 måneder, og aldri før 4 måneder, sier helsenorge.no. Her ser dere for hver matvare i HeyFini-katalogen hvilken form som er trygg i starten.

Passer godt Med forbehold Passer ikke
Grønnsaker
| Matvare | Slik gjør dere |
|---|---|
| Gulrot | Mykkokt som mos eller som en fingertykk stav å holde i. |
| Potet | Mykkokt som grunnlag for mos eller som en stor, myk båt å holde i. |
| Søtpotet | Kokt mykt som mos eller som en fingerlang båt. Rå er den hard som en gulrot. |
| Pastinakk | Kokt mykt som mos eller som en stav så tykk som en finger. Rå er den hard og treaktig. |
| Gresskar | Kokt mykt som mos eller som en fingerlang båt. Hokkaido kan kokes med skallet på. |
| Squash | Dampet mykt som mos eller som en fingerlang stav. På store squash skjærer du ut kjernene. |
| Brokkoli | En mykdampet bukett å holde i. Stilken er håndtaket. |
| Blomkål | En mykt dampet bukett med stilk å holde i, eller purert. Begynn med en liten mengde, kål kan gi luft i magen. |
| Kålrabi | Bare kokt mykt, som mos eller som en fingerlang stav. Rå er den hard og brekker i biter. |
| Fennikel (grønnsak) | Dampet mykt som mos eller som en fingerlang båt. Ta bort de harde ytterbladene. |
| Erter | Mykkokt og moset med gaffel. Hele erter er for runde i starten. |
| Grønne bønner | Godt gjennomkokt og purert, eller som en hel, myk bønne å holde i. Aldri rå, på grunn av fasin. |
| Agurk | Skrelt, uten kjerner og som en fingerlang stav å suge på. Kjølig er den god når tennene kommer. |
| Tomat | Skrelt og silt, eller småkokt mykt sammen med resten av maten. |
| Paprika | Dampet mykt og skrelt, som fingerlange strimler eller purert. Rå er den fortsatt for hard og skallet for seigt. |
| Mais | Som polenta eller finmost. Hele korn er små og glatte og sklir lett. |
| Selleri | Kokt mykt og purert, i liten mengde. Selleri er et hovedallergen, så introduser den alene. |
| Purre | Mykt braisert og finmost, bare den lyse delen. Purre kan gi luft i magen, så begynn med litt. |
| Løk | Kokt sammen med resten og finmost i grønnsaksmosen. Rå er den sterk. |
| Sjampinjonger | Gjennomkokt og finmost, i liten mengde. Sopp gir dere aldri rå. |
| Aubergine | Mykt braisert eller bakt og purert. Skallet trekker du av. Rå får babyen den ikke. |
| Asparges | Kokt mykt, skrelt og purert, eller som en hel, myk stang å holde i. De treaktige endene skjærer du av. |
| Avocado | Moset eller som en bit å holde i. Rullet i havregryn er den mindre glatt. |
| Rosenkål | Kokt mykt og purert, bare en liten mengde i starten. Rosenkål kan gi luft i magen. |
| Grønnkål | Mykt braisert og finmost, bare en liten mengde i starten. |
| Mangold | Nylaget og finmost, i små mengder og bare innimellom. Mangold inneholder mye nitrat, som spinat. |
| Hvitkål / rødkål | Braisert mykt lenge og finmost, bare en liten mengde i starten. Kål kan gi luft i magen. |
| Savoykål | Mykt braisert og finmost, bare en liten mengde i starten. Kål kan gi luft i magen. |
| Kinakål | Mykt dampet og finmost, eller hakket og blandet i mosen. |
| Bladsalat | Ikke ennå. Glatte, rå blader setter seg fast i ganen. |
| Feltsalat | Ikke rå ennå. Høyst mykt dampet sammen med annen mat og purert. |
| Reddiker | Ikke ennå. Reddiker er harde, runde og sterke. |
| Kålrot | Kokt mykt som mos eller som en fingerlang båt å holde i. |
| Persillerot | Kokt mykt som mos eller som en stav så tykk som en finger. Rå er den hard. |
| Stangselleri | Trekk av trådene, kok den myk og purer den. Bare en liten mengde, selleri er et hovedallergen. |
| Sukkererter | Mykt dampet og uten tråder, som hel belg å holde i eller purert. |
| Edamame | Tatt ut av belgen, kokt myke og most. Introduser soya alene. |
| Oliven | Uten stein, vannet ut og finhakket i små mengder i maten. Oliven er svært salte. |
| Artisjokk | Gi bare den mykt kokte bunnen, purert eller most. |
| Spisskål | Mykt braisert og finmost, bare en liten mengde i starten. Spisskål er mildere enn hvitkål. |
| Butternutsquash | Skrelt og kokt mykt, som mos eller som en fingerlang båt. |
| Andre spiselige sopper | Kun dyrket sopp, gjennomkokt og finmost, en liten mengde i starten. |
| Okra | Mykt braisert og purert. Når den kokes, blir den slimete. Det er helt normalt. |
| Pak choi | Mykt dampet og finmost, eller hakket og blandet i ris. |
| Hvitløk | En bitteliten mengde kokt med og finmost i mosen. |
| Ingefær | Et lite snev kokt med i maten. Alene er den for sterk. |
| Tomatsaus (passert) | Uten salt, rørt inn i mosen eller pastasausen. |
| Guacamole | Uten salt fra skjeen eller smurt tynt på en brødstrimmel. |
| Stamppot / grønnsaksmos | Uten salt og finmost – da blir det en mos. |
| Karse | Noen små blader finhakket og drysset over maten. |
| Mainepe | Kokt mykt som mos eller som en fingerlang båt. Rå er den hard. |
Frukt
| Matvare | Slik gjør dere |
|---|---|
| Eple | Som mos eller dampet båt. Rå høyst ett stort stykke å gnage på. |
| Pære | Moden og myk som en båt å holde i. Harde pærer damper du først. |
| Banan | Delt på langs til å holde i, eller moset med gaffel. |
| Fersken | Moden, uten skall og uten stein. Most eller som en myk båt å holde i. |
| Aprikos | Moden og uten stein, most eller som en myk halvdel å holde i. Skallet trekker du av. |
| Plomme | Moden og uten stein, most eller som en myk halvdel. Den virker avførende, så begynn med litt. |
| Melon | Moden og uten kjerner som en fingerlang stav å suge på, eller most. |
| Vannmelon | Moden og uten en eneste kjerne, som en fingerlang stav å suge på. |
| Mango | Moden og skrelt, most eller som en båt. Rullet i havregryn er den mindre glatt. |
| Blåbær | Hvert bær klemt flatt, så ingenting kan gli ned helt. |
| Jordbær | Moset eller skåret i tynne skiver. Modne bær er fine og myke. |
| Bringebær | Most eller som et helt, mykt bær. Det faller fra hverandre av seg selv når du moser det. |
| Druer | Alltid delt i fire på langs og uten kjerner, uten unntak. |
| Kirsebær | Uten stein og delt i fire på langs, eller most. Aldri hel, den er rund som en drue. |
| Kiwi | Moden og skrelt, most eller som en myk båt å holde i. |
| Appelsin / mandarin | Båter uten hinne, most eller som en hel båt å suge på. Syren kan irritere munnen. |
| Ananas | Moden og uten den harde midten, finmost eller som et stort stykke å suge på. Fibrene er seige, så hold mengden liten. |
| Papaya | Moden, skrelt og uten kjerner, most eller som en båt. Den er svært myk og mild. |
| Nektarin | Moden, uten skall og uten stein, most eller som en myk båt å holde i. |
| Mirabelle | Bruk modne mirabeller, ta ut steinene og mos dem fint. |
| Bjørnebær | Most eller som et helt, mykt bær. Store, faste bær deler du i to. |
| Rips og solbær | Mos dem eller kok dem til kompott. De er små, runde og sure. |
| Stikkelsbær | Kok dem myke og mos dem, eller lag kompott av dem. |
| Moreller | Ta ut steinene og mos dem, eller kok kompott. Bare en liten mengde, de er sure. |
| Rosiner | Bløtlegg dem og purer dem, men bare innimellom. Alene er de klissete og svært søte. |
| Dadler | Ta ut steinene, bløtlegg dem og purer dem som søtning i grøten. Bare en bitteliten mengde. |
| Fiken | Fersk, moden og skrelt. Mos den eller gi en myk båt i hånden. |
| Granateple | Bare den utpressede saften i müslien. Kjernene er små, runde og faste. |
| Kaki / sharonfrukt | Bare helt moden og geléaktig myk. Skrell den og mos den. |
| Litchi | Skrell den, ta ut steinen og mos den. Den er rund og glatt som en drue. |
| Physalis | Mos den eller del den i fire. Den er liten og rund. |
| Rabarbra | Bare kokt som kompott med søt frukt, i liten mengde og sjelden. Aldri rå. |
| Kvede | Bare kokt myk som mos eller kompott. Rå er den steinhard. |
| Hyllebær | Bare gjennomkokt som tynn saft eller kompott. Babyer tåler dem ikke rå. |
| Grapefrukt | Båter uten hinne, most og i en bitteliten mengde. Den er svært bitter og som regel lite populær. |
| Sitron / lime | En skvett i maten er nok. Alene er den for sur. |
| Pasjonsfrukt | Press fruktkjøttet gjennom en sil og rør det uten frø inn i fruktmosen. |
| Dragefrukt | Moden og skrelt, most eller som en myk båt. De svarte frøene er bittesmå og myke. |
| Nashipære | Skrelt og dampet som mos eller myk båt. Rå er den sprø som et eple. |
| Kokos (masse/melk) | Rør kokosmelk inn i mosen eller curryen. Ikke fast kokosmasse eller biter ennå. |
| Eplemos (usøtet) | Alene fra skjeen eller rørt inn i grøten, alltid uten tilsatt sukker. |
| Tranebær | Ferske bare kokt og most i kompott. De er svært sure. |
| Klemmepose med frukt | Klem innholdet ut på skjeen og gi det som fruktmos. Ikke la babyen suge på posen. |
| Tørket frukt (svovlet) | Velg en usvovlet variant, bløtlegg den og purer den, en liten mengde. |
Korn og tilbehør
| Matvare | Slik gjør dere |
|---|---|
| Havregryn | Fine havregryn, bløtlagt i væske til de er myke, og gitt som grøt. |
| Hirse | Som fin grøt, kokt myk, gjerne med fruktmos. |
| Ris | Kokt mykt og most som grøt. Varier med havre eller hirse, ikke ris hver dag. |
| Spelt | Som fin grøt av speltsemule eller speltflak, svellet myk. Gi gluten tidlig og regelmessig. |
| Hvete / semulegryn | Som fin semulegrøt, kokt myk. Start med gluten i liten mengde, og gi det deretter regelmessig. |
| Brød | Brødinnmat eller myk skorpe som strimler å suge på. Helt ferskt brød klistrer seg til ganen. |
| Pasta | Kokt svært mykt. Store former som er lette å gripe, som fusilli eller penne, kan babyen få hele. |
| Couscous / bulgur | Svellet helt mykt og blandet med litt grønnsaksmos, så det ikke smuler. |
| Polenta | Kokt kremet som grøt eller avkjølt som en fingerlang stav å holde i. |
| Quinoa | Grundig skylt, kokt svært mykt og rørt inn i grønnsaksmos. |
| Rug | Som fin grøt av rugflak, godt svellet. Den smaker kraftig, så bare en liten mengde. |
| Bokhvete | Kok den myk og purer den til en fin grøt. |
| Amarant | Kok den svært myk til en grøt. Kornene er bittesmå. |
| Bygg / byggryn | Som fin grøt av byggflak, eller du purerer svært mykt kokte byggryn. |
| Grønnkjerne | Som fin grøt av grønn spelt, som du koker godt myk. |
| Kavring | Et stort stykke å suge på, det blir mykt i munnen. Velg en variant uten sukker. |
| Knekkebrød | Ikke ennå ved seks måneder. Knekkebrød brekker i harde splinter. |
| Pretzel / lutbakst | Gi en myk bretzelarm uten salt å suge på. |
| Toastbrød | Lett ristet i fingerlange strimler. Da setter den seg ikke fast i ganen. |
| Havregrøt / müsli (usøtet) | Kok den fin og myk, gjerne med litt fruktmos. |
| Cornflakes (usøtet) | Bløtlagt i melk og most, usøtet. Tørre er de for harde. |
| Pannekaker | Stek den uten sukker og godt gjennom, og skjær den i fingerlange strimler. |
| Vafler (usøtet) | Usøtet, myk og gjennomstekt. Skjær den i fingerlange strimler. |
| Gnocchi | Kok dem myke og del dem i to så de er lette å holde, eller mos dem. |
| Melboller | Kok den myk og mos den, eller gi en bit å suge på. |
| Spätzle | Kokt myke og most, eller gi enkelte myke spätzle å holde i. |
| Risengrynsgrøt (usøtet) | Kokt svært mykt, usøtet og gjerne med fruktmos. Varier med andre kornsorter. |
| Tortilla / wrap | Myk og skåret i fingerlange strimler, tynt smurt med mos. |
| Maiskaker | Som et stort stykke å suge på, usaltet. Den løser seg opp i munnen. |
| Hirseringer | Én og én å suge på, de løser seg opp i munnen. I ingredienslisten står det bare hirse. |
| Speltstenger | En stang å suge og gnage på, uten sukker og uten salt. |
| Risnudler | Kokt svært mykt, skåret smått og most. Varier med andre typer pasta. |
| Croissant / wienerbrød | Som et sjeldent unntak den myke innmaten i strimler. Den er full av smør og ofte sukker. |
Kjøtt, fisk og egg
| Matvare | Slik gjør dere |
|---|---|
| Storfekjøtt | Fint most i grønnsak-potet-kjøtt-mosen, den klassiske første middagsmosen. |
| Svinekjøtt | Magert kjøtt, gjennomkokt og finmost i mosen. |
| Fjærfe | Godt gjennomkokt og fint most i grønnsaksmosen. |
| Lam | Magert kjøtt, gjennomkokt og finmost i grønnsaksmosen. |
| Laks | Kok den helt gjennom og mos den fint i mosen. Fjern alle bein grundig først. |
| Hvit fisk (f.eks. torsk) | Kok den gjennom, fjern beina nøye og mos den fint sammen med resten. |
| Egg | Hardkok det og mos det inn i grøten, eller gi eggerøre som er stekt helt fast. |
| Lever | Gjennomkokt og finmost, men bare av og til og i liten mengde. Lever inneholder svært mye vitamin A. |
| Pølser | Ikke nødvendig ennå. Pølse er salt, og rå varianter som rå svinekjøttdeig eller salami er ikke lov. |
| Kokt skinke | Kokt skinke i en bitteliten mengde, finhakket i mosen. Rå skinke er ikke lov. |
| And | Kok den gjennom, fjern skinnet og purer den fint i mosen. |
| Vilt (rådyr/hjort) | Kok det gjennom, mos det fint og bland det i grønnsaksmosen. |
| Kanin | Kok det gjennom, plukk nøye ut alle beinsplinter og mos det fint. |
| Ørret | Kok den gjennom, fjern alle bein svært nøye og bland den finmost i mosen. |
| Sei | Kok den gjennom og bland den finmost i mosen. Den er nesten beinfri. |
| Tunfisk | Gjennomkokt og finmost, men bare sjelden. Tunfisk inneholder kvikksølv. |
| Makrell | Gjennomkokt, uten bein og finmost i mosen. Røkt makrell er salt, så ta heller fersk. |
| Sild | Bare gjennomkokt, uten bein og finmost. Matjessild og sursild passer ikke. |
| Reker | Helt gjennomkokt og finmost, bare en liten mengde. Introduser krepsdyr for seg. |
| Fiskepinner | Som unntak går det fint. Fjern paneringen og mos fisken fint. |
| Kjøttkaker / kjøttboller | Uten salt og godt gjennomkokt. Bland dem finmost i mosen. |
| Omelett / eggerøre | La det stivne godt og skjær det i fingerlange strimler å holde i. |
| Tortilla española | Helt stivnet og i fingerlange strimler. Potetene må være myke. |
| Sardiner | Fra boks i olje og finmost i mosen. De myke beina kan være med. |
| Skjell | Gjennomkokt og finmost, en ørliten mengde. Introduser bløtdyr for seg. |
| Blekksprut | Småkokt veldig mørt og finmost, en ørliten mengde. |
Melkeprodukter
| Matvare | Slik gjør dere |
|---|---|
| Yoghurt naturell | Ikke ennå. Helsedirektoratet anbefaler å vente med yoghurt til 10 måneder. |
| Ost (gulost) | Riv den fint og strø den over mosen. |
| Kvarg | En skje helmelkskvarg rørt sammen med fruktmos, bare av og til. Yoghurt er et bedre valg. |
| Smør | Rør en liten klatt inn i grønnsakene. Fett hører med i all mos. |
| Kremost | Rør litt inn i grønnsakene eller smør et tynt lag på en brødstrimmel. |
| Mozzarella | Finrevet eller i ørsmå biter i varm mat. Kulene er glatte. |
| Skyr | En skje rørt sammen med fruktmos, og bare av og til. Yoghurt er et bedre valg. |
| Cottage cheese | Velg en variant med lite salt. Bland den i mosen eller gi den naturell fra skjeen. |
| Kefir | Noen skjeer naturell eller rørt sammen med fruktmos er nok. |
| Kjernemelk | Rør noen skjeer inn i havregrøten eller mosen. |
| Fløte (til matlaging) | Rør en skje inn i grønnsakene. Fett hører med i mosen. |
| Ost av geitemelk (pasteurisert) | Bare pasteurisert. Riv den fint over mosen. |
| Feta / sauost | Legg den i bløt og ha noen smuler i grønnsakene. Den er veldig salt. |
| Parmesan | Et dryss finrevet over maten. Den er salt, så mengden holdes ørliten. |
| Gresk yoghurt | En skje naturell eller med fruktmos, men bare av og til. Den har mer protein enn vanlig yoghurt. |
| Cheddar | Finrevet over mosen, en liten mengde. Den er salt. |
| Ricotta | Pasteurisert, en skje rørt inn i grønnsakene eller med fruktmos. |
| Geitemelk | Bare pasteurisert og bare brukt i grøt. Ikke som drikke ennå. |
Belgfrukter og nøtter
| Matvare | Slik gjør dere |
|---|---|
| Linser | Kok røde linser til de faller fra hverandre og blir til mos. Bare en liten mengde i starten. |
| Kikerter | Kok dem myke og mos dem fint, for eksempel som hummus uten salt. |
| Bønner (kidney, hvite) | Godt gjennomkokt og finmost, en liten mengde i starten. Rå bønner er ikke lov. |
| Tofu | Myk tofu, most eller som en fingerlang strimmel å holde i. Introduser soya for seg. |
| Peanøttsmør | Tynt rørt inn i mosen, tidlig og deretter jevnlig. Slik anbefaler LEAP-studien det. |
| Mandelsmør | Litt rørt inn i grøten, jevnlig og i små mengder. Aldri hele mandler. |
| Nøttesmør (blandet) | Rør litt inn i grøten, det er nok. |
| Tahini (sesampasta) | Litt rørt inn i grøten, en liten mengde i starten. Introduser sesam for seg. |
| Hummus | Hjemmelaget og uten salt, fra skjeen eller smurt tynt på en brødstrimmel. |
| Cashewsmør | Rør litt inn i grøten. Aldri hele nøtter. |
| Hasselnøttsmør | Rør litt inn i grøten. Aldri hele hasselnøtter. |
| Solsikkefrøsmør | Rør litt inn i grøten. Det er det nøttefrie alternativet. |
| Gresskarfrøsmør | Rør litt inn i grøten, det er nok. |
| Soyayoghurt (usøtet) | Usøtet fra skjeen eller med fruktmos, bare en liten mengde i starten. Introduser soya for seg. |
| Linfrø (knust) | Knust i grøten, høyst en halv teskje og med nok væske til. |
| Chiafrø | Bløtlagt på forhånd og rørt i grøten, høyst en teskje og med mye væske. |
| Hvit bønnepuré | Uten salt fra skjeen eller smurt tynt på en brødstrimmel. |
| Bakte bønner | En variant med lite sukker, skylt og most, bare en liten mengde i starten. |
| Peanøttpuffs (f.eks. Bamba) | Usaltet, bløtgjort i morsmelk eller vann og most. Akkurat slik gjorde forskerne i LEAP-studien. |
| Lupinmel / lupinprodukter | En liten mengde bakt inn eller rørt inn i grøten. Det er et av de store allergenene, så introduser det for seg. |
| Tempeh | Dampet og finmost eller som en myk strimmel å holde i. |
| Seitan | Ukrydret, småkokt veldig mørt og finmost, en liten mengde. Kjøpt variant er som regel salt. |
Fett og søtt
| Matvare | Slik gjør dere |
|---|---|
| Rapsolje | Rør en teskje rapsolje inn i all grønnsaksmos, det hører med. |
| Olivenolje | En teskje rørt inn i grønnsakene. Den er mild og fin å bytte på med rapsolje. |
| Urter og milde krydder | Finhakket og kokt med i en liten mengde. Salt og sterke krydder holder du unna. |
| Linfrøolje | En halv teskje kald over den ferdige mosen. Varm den aldri opp. |
| Margarin | En liten klatt rørt inn i grønnsakene. Smør eller rapsolje er like bra. |
| Pesto | Hjemmelaget uten salt og med malte nøtter, en skje rørt inn i myk pasta. |
| Kanel | En klype ceylonkanel rørt inn i havregrøten, mer skal ikke til. |
| Vanilje | Litt ekte vaniljefrø rørt inn i havregrøten. Vaniljesukker lar dere være. |
| Milde krydder (karri, spisskummen) | En klype mildt krydder kokt med i maten. Sterke krydder holder du unna. |
| Sennep | Et snev mild sennep rørt inn i sausen eller kjøttkaken. Introduser sennep for seg. |
Drikke
| Matvare | Slik gjør dere |
|---|---|
| Vann | Noen slurker fra åpen kopp til maten. Vann fra springen går fint. |
| Havredrikk | Greit å bruke i grøt. Som drikke erstatter den verken morsmelk eller morsmelkerstatning. |
| Mandeldrikk | Greit å bruke i grøt. Som drikke erstatter den ikke melk. |
| Soyadrikk | Greit å bruke i grøt. Som melkeerstatning bare hvis legen anbefaler det. |
| Kokosvann | Ikke nødvendig, vann er drikken. Usøtet er noen slurker likevel ufarlig. |
| Smoothie | Hjemmeblandet og tynn fra skjeen, en liten mengde. Den er ikke noe å drikke. |
Kilder: WHO og UNICEF om konsistenstrinnene, ESPGHAN 2017 om vinduet for biter i måned 8 til 10.
Denne siden gir generell informasjon og erstatter ikke råd fra lege eller ernæringsfysiolog. Hvert barn utvikler seg forskjellig. Er dere i tvil, snakk med helsestasjonen eller fastlegen.
Alderen er en pekepinn. Det som teller, er ikke kalenderen, men hva barnet allerede klarer med munnen og hendene.
De fem sikkerhetsreglene
- Del runde matbiter i fire på langs. Druer, kirsebær og cherrytomater havner aldri hele på tallerkenen.
- Kok hard mat myk, eller riv den fint. Ellers brekker rå gulrot og rått eple i harde biter.
- Nøtter gir dere aldri hele, bare som nøttesmør eller finmalt.
- Babyen spiser sittende og oppreist, aldri liggende og aldri på farten.
- Vær til stede mens babyen spiser. Å sette mat i halsen skjer lydløst.
Kilder: AAP, tyske BfR og Netzwerk Gesund ins Leben. All farlig mat samlet på ett sted
Alle 234 matvarer i appen
I HeyFini ser dere tilberedningen som passer til barnets alder, sammen med Matpasset og Allergenguiden for alle de 14 hovedallergenene.
Vanlige spørsmål
Hva kan babyen spise ved 6 måneder?
Nesten alt som er kokt mykt, finmost eller kommer som en stor, myk bit å holde i. Honning, salt, sukker og rå animalske matvarer holder dere borte fra tallerkenen. Del runde matbiter i fire på langs, og kok hard mat myk.
Må den første maten være grønnsaksmos?
Nei. Det er ingen bestemt regel for hvilken mat barnet bør begynne med, sier helsenorge.no. Start gjerne med noe finmost og nesten flytende, for eksempel tynn grøt, most potet eller grønnsaker.
Hvor mye spiser en baby ved 6 måneder?
Begynn med miniporsjoner. De første måltidene kan være bare en liten teskje, og det er nok. Melken er fortsatt hovedmaten.
Når er det tid for biter?
ESPGHAN nevner måned 8 til 10 som vinduet for mat med biter. Store, myke biter å holde i fungerer likevel helt fra starten.
Les videre
- Fingermat fra 9 måneder: hva fungerer?
- Denne maten er farlig for babyer
- All mat fra A til Å
- Fast føde til baby: oversikten
- Når starte med fast føde? 5 tegn på at babyen er klar
- Hva kan babyen ikke spise?
- Introdusere allergener: tidlig i stedet for sent
- Plan for fast føde: de første 100 dagene
- Jern i fast føde
Generell veiledning, ikke medisinske råd. Har dere spørsmål om barnet, kan dere spørre helsestasjonen eller fastlegen. Legevakt: 116 117. I en nødsituasjon ring medisinsk nødnummer 113. Giftinformasjonen: 22 59 13 00.