HeyFini HeyFini

← Fast føde: oversikten

Hva kan babyen spise ved 6 måneder?

De fleste barn er klare for fast føde rundt 6 måneder, og aldri før 4 måneder, sier helsenorge.no. Her ser dere for hver matvare i HeyFini-katalogen hvilken form som er trygg i starten.

Av Felix Plaschka, utvikleren bak HeyFini og pappa til en liten jente. Publisert 13. oktober 2026, sist gjennomgått 13. oktober 2026.

Vi er foreldre, ikke leger. Denne guiden erstatter ikke råd fra helsestasjonen, jordmor eller fastlege. Fakta og tall kommer fra kildene vi oppgir. Mer om oss.

Matkatalogen i HeyFini

Passer godt Med forbehold Passer ikke

Grønnsaker

MatvareSlik gjør dere
GulrotMykkokt som mos eller som en fingertykk stav å holde i.
PotetMykkokt som grunnlag for mos eller som en stor, myk båt å holde i.
SøtpotetKokt mykt som mos eller som en fingerlang båt. Rå er den hard som en gulrot.
PastinakkKokt mykt som mos eller som en stav så tykk som en finger. Rå er den hard og treaktig.
GresskarKokt mykt som mos eller som en fingerlang båt. Hokkaido kan kokes med skallet på.
SquashDampet mykt som mos eller som en fingerlang stav. På store squash skjærer du ut kjernene.
BrokkoliEn mykdampet bukett å holde i. Stilken er håndtaket.
BlomkålEn mykt dampet bukett med stilk å holde i, eller purert. Begynn med en liten mengde, kål kan gi luft i magen.
KålrabiBare kokt mykt, som mos eller som en fingerlang stav. Rå er den hard og brekker i biter.
Fennikel (grønnsak)Dampet mykt som mos eller som en fingerlang båt. Ta bort de harde ytterbladene.
ErterMykkokt og moset med gaffel. Hele erter er for runde i starten.
Grønne bønnerGodt gjennomkokt og purert, eller som en hel, myk bønne å holde i. Aldri rå, på grunn av fasin.
AgurkSkrelt, uten kjerner og som en fingerlang stav å suge på. Kjølig er den god når tennene kommer.
TomatSkrelt og silt, eller småkokt mykt sammen med resten av maten.
PaprikaDampet mykt og skrelt, som fingerlange strimler eller purert. Rå er den fortsatt for hard og skallet for seigt.
MaisSom polenta eller finmost. Hele korn er små og glatte og sklir lett.
SelleriKokt mykt og purert, i liten mengde. Selleri er et hovedallergen, så introduser den alene.
PurreMykt braisert og finmost, bare den lyse delen. Purre kan gi luft i magen, så begynn med litt.
LøkKokt sammen med resten og finmost i grønnsaksmosen. Rå er den sterk.
SjampinjongerGjennomkokt og finmost, i liten mengde. Sopp gir dere aldri rå.
AubergineMykt braisert eller bakt og purert. Skallet trekker du av. Rå får babyen den ikke.
AspargesKokt mykt, skrelt og purert, eller som en hel, myk stang å holde i. De treaktige endene skjærer du av.
AvocadoMoset eller som en bit å holde i. Rullet i havregryn er den mindre glatt.
RosenkålKokt mykt og purert, bare en liten mengde i starten. Rosenkål kan gi luft i magen.
GrønnkålMykt braisert og finmost, bare en liten mengde i starten.
MangoldNylaget og finmost, i små mengder og bare innimellom. Mangold inneholder mye nitrat, som spinat.
Hvitkål / rødkålBraisert mykt lenge og finmost, bare en liten mengde i starten. Kål kan gi luft i magen.
SavoykålMykt braisert og finmost, bare en liten mengde i starten. Kål kan gi luft i magen.
KinakålMykt dampet og finmost, eller hakket og blandet i mosen.
BladsalatIkke ennå. Glatte, rå blader setter seg fast i ganen.
FeltsalatIkke rå ennå. Høyst mykt dampet sammen med annen mat og purert.
ReddikerIkke ennå. Reddiker er harde, runde og sterke.
KålrotKokt mykt som mos eller som en fingerlang båt å holde i.
PersillerotKokt mykt som mos eller som en stav så tykk som en finger. Rå er den hard.
StangselleriTrekk av trådene, kok den myk og purer den. Bare en liten mengde, selleri er et hovedallergen.
SukkererterMykt dampet og uten tråder, som hel belg å holde i eller purert.
EdamameTatt ut av belgen, kokt myke og most. Introduser soya alene.
OlivenUten stein, vannet ut og finhakket i små mengder i maten. Oliven er svært salte.
ArtisjokkGi bare den mykt kokte bunnen, purert eller most.
SpisskålMykt braisert og finmost, bare en liten mengde i starten. Spisskål er mildere enn hvitkål.
ButternutsquashSkrelt og kokt mykt, som mos eller som en fingerlang båt.
Andre spiselige sopperKun dyrket sopp, gjennomkokt og finmost, en liten mengde i starten.
OkraMykt braisert og purert. Når den kokes, blir den slimete. Det er helt normalt.
Pak choiMykt dampet og finmost, eller hakket og blandet i ris.
HvitløkEn bitteliten mengde kokt med og finmost i mosen.
IngefærEt lite snev kokt med i maten. Alene er den for sterk.
Tomatsaus (passert)Uten salt, rørt inn i mosen eller pastasausen.
GuacamoleUten salt fra skjeen eller smurt tynt på en brødstrimmel.
Stamppot / grønnsaksmosUten salt og finmost – da blir det en mos.
KarseNoen små blader finhakket og drysset over maten.
MainepeKokt mykt som mos eller som en fingerlang båt. Rå er den hard.

Frukt

MatvareSlik gjør dere
EpleSom mos eller dampet båt. Rå høyst ett stort stykke å gnage på.
PæreModen og myk som en båt å holde i. Harde pærer damper du først.
BananDelt på langs til å holde i, eller moset med gaffel.
FerskenModen, uten skall og uten stein. Most eller som en myk båt å holde i.
AprikosModen og uten stein, most eller som en myk halvdel å holde i. Skallet trekker du av.
PlommeModen og uten stein, most eller som en myk halvdel. Den virker avførende, så begynn med litt.
MelonModen og uten kjerner som en fingerlang stav å suge på, eller most.
VannmelonModen og uten en eneste kjerne, som en fingerlang stav å suge på.
MangoModen og skrelt, most eller som en båt. Rullet i havregryn er den mindre glatt.
BlåbærHvert bær klemt flatt, så ingenting kan gli ned helt.
JordbærMoset eller skåret i tynne skiver. Modne bær er fine og myke.
BringebærMost eller som et helt, mykt bær. Det faller fra hverandre av seg selv når du moser det.
DruerAlltid delt i fire på langs og uten kjerner, uten unntak.
KirsebærUten stein og delt i fire på langs, eller most. Aldri hel, den er rund som en drue.
KiwiModen og skrelt, most eller som en myk båt å holde i.
Appelsin / mandarinBåter uten hinne, most eller som en hel båt å suge på. Syren kan irritere munnen.
AnanasModen og uten den harde midten, finmost eller som et stort stykke å suge på. Fibrene er seige, så hold mengden liten.
PapayaModen, skrelt og uten kjerner, most eller som en båt. Den er svært myk og mild.
NektarinModen, uten skall og uten stein, most eller som en myk båt å holde i.
MirabelleBruk modne mirabeller, ta ut steinene og mos dem fint.
BjørnebærMost eller som et helt, mykt bær. Store, faste bær deler du i to.
Rips og solbærMos dem eller kok dem til kompott. De er små, runde og sure.
StikkelsbærKok dem myke og mos dem, eller lag kompott av dem.
MorellerTa ut steinene og mos dem, eller kok kompott. Bare en liten mengde, de er sure.
RosinerBløtlegg dem og purer dem, men bare innimellom. Alene er de klissete og svært søte.
DadlerTa ut steinene, bløtlegg dem og purer dem som søtning i grøten. Bare en bitteliten mengde.
FikenFersk, moden og skrelt. Mos den eller gi en myk båt i hånden.
GranatepleBare den utpressede saften i müslien. Kjernene er små, runde og faste.
Kaki / sharonfruktBare helt moden og geléaktig myk. Skrell den og mos den.
LitchiSkrell den, ta ut steinen og mos den. Den er rund og glatt som en drue.
PhysalisMos den eller del den i fire. Den er liten og rund.
RabarbraBare kokt som kompott med søt frukt, i liten mengde og sjelden. Aldri rå.
KvedeBare kokt myk som mos eller kompott. Rå er den steinhard.
HyllebærBare gjennomkokt som tynn saft eller kompott. Babyer tåler dem ikke rå.
GrapefruktBåter uten hinne, most og i en bitteliten mengde. Den er svært bitter og som regel lite populær.
Sitron / limeEn skvett i maten er nok. Alene er den for sur.
PasjonsfruktPress fruktkjøttet gjennom en sil og rør det uten frø inn i fruktmosen.
DragefruktModen og skrelt, most eller som en myk båt. De svarte frøene er bittesmå og myke.
NashipæreSkrelt og dampet som mos eller myk båt. Rå er den sprø som et eple.
Kokos (masse/melk)Rør kokosmelk inn i mosen eller curryen. Ikke fast kokosmasse eller biter ennå.
Eplemos (usøtet)Alene fra skjeen eller rørt inn i grøten, alltid uten tilsatt sukker.
TranebærFerske bare kokt og most i kompott. De er svært sure.
Klemmepose med fruktKlem innholdet ut på skjeen og gi det som fruktmos. Ikke la babyen suge på posen.
Tørket frukt (svovlet)Velg en usvovlet variant, bløtlegg den og purer den, en liten mengde.

Korn og tilbehør

MatvareSlik gjør dere
HavregrynFine havregryn, bløtlagt i væske til de er myke, og gitt som grøt.
HirseSom fin grøt, kokt myk, gjerne med fruktmos.
RisKokt mykt og most som grøt. Varier med havre eller hirse, ikke ris hver dag.
SpeltSom fin grøt av speltsemule eller speltflak, svellet myk. Gi gluten tidlig og regelmessig.
Hvete / semulegrynSom fin semulegrøt, kokt myk. Start med gluten i liten mengde, og gi det deretter regelmessig.
BrødBrødinnmat eller myk skorpe som strimler å suge på. Helt ferskt brød klistrer seg til ganen.
PastaKokt svært mykt. Store former som er lette å gripe, som fusilli eller penne, kan babyen få hele.
Couscous / bulgurSvellet helt mykt og blandet med litt grønnsaksmos, så det ikke smuler.
PolentaKokt kremet som grøt eller avkjølt som en fingerlang stav å holde i.
QuinoaGrundig skylt, kokt svært mykt og rørt inn i grønnsaksmos.
RugSom fin grøt av rugflak, godt svellet. Den smaker kraftig, så bare en liten mengde.
BokhveteKok den myk og purer den til en fin grøt.
AmarantKok den svært myk til en grøt. Kornene er bittesmå.
Bygg / byggrynSom fin grøt av byggflak, eller du purerer svært mykt kokte byggryn.
GrønnkjerneSom fin grøt av grønn spelt, som du koker godt myk.
KavringEt stort stykke å suge på, det blir mykt i munnen. Velg en variant uten sukker.
KnekkebrødIkke ennå ved seks måneder. Knekkebrød brekker i harde splinter.
Pretzel / lutbakstGi en myk bretzelarm uten salt å suge på.
ToastbrødLett ristet i fingerlange strimler. Da setter den seg ikke fast i ganen.
Havregrøt / müsli (usøtet)Kok den fin og myk, gjerne med litt fruktmos.
Cornflakes (usøtet)Bløtlagt i melk og most, usøtet. Tørre er de for harde.
PannekakerStek den uten sukker og godt gjennom, og skjær den i fingerlange strimler.
Vafler (usøtet)Usøtet, myk og gjennomstekt. Skjær den i fingerlange strimler.
GnocchiKok dem myke og del dem i to så de er lette å holde, eller mos dem.
MelbollerKok den myk og mos den, eller gi en bit å suge på.
SpätzleKokt myke og most, eller gi enkelte myke spätzle å holde i.
Risengrynsgrøt (usøtet)Kokt svært mykt, usøtet og gjerne med fruktmos. Varier med andre kornsorter.
Tortilla / wrapMyk og skåret i fingerlange strimler, tynt smurt med mos.
MaiskakerSom et stort stykke å suge på, usaltet. Den løser seg opp i munnen.
HirseringerÉn og én å suge på, de løser seg opp i munnen. I ingredienslisten står det bare hirse.
SpeltstengerEn stang å suge og gnage på, uten sukker og uten salt.
RisnudlerKokt svært mykt, skåret smått og most. Varier med andre typer pasta.
Croissant / wienerbrødSom et sjeldent unntak den myke innmaten i strimler. Den er full av smør og ofte sukker.

Kjøtt, fisk og egg

MatvareSlik gjør dere
StorfekjøttFint most i grønnsak-potet-kjøtt-mosen, den klassiske første middagsmosen.
SvinekjøttMagert kjøtt, gjennomkokt og finmost i mosen.
FjærfeGodt gjennomkokt og fint most i grønnsaksmosen.
LamMagert kjøtt, gjennomkokt og finmost i grønnsaksmosen.
LaksKok den helt gjennom og mos den fint i mosen. Fjern alle bein grundig først.
Hvit fisk (f.eks. torsk)Kok den gjennom, fjern beina nøye og mos den fint sammen med resten.
EggHardkok det og mos det inn i grøten, eller gi eggerøre som er stekt helt fast.
LeverGjennomkokt og finmost, men bare av og til og i liten mengde. Lever inneholder svært mye vitamin A.
PølserIkke nødvendig ennå. Pølse er salt, og rå varianter som rå svinekjøttdeig eller salami er ikke lov.
Kokt skinkeKokt skinke i en bitteliten mengde, finhakket i mosen. Rå skinke er ikke lov.
AndKok den gjennom, fjern skinnet og purer den fint i mosen.
Vilt (rådyr/hjort)Kok det gjennom, mos det fint og bland det i grønnsaksmosen.
KaninKok det gjennom, plukk nøye ut alle beinsplinter og mos det fint.
ØrretKok den gjennom, fjern alle bein svært nøye og bland den finmost i mosen.
SeiKok den gjennom og bland den finmost i mosen. Den er nesten beinfri.
TunfiskGjennomkokt og finmost, men bare sjelden. Tunfisk inneholder kvikksølv.
MakrellGjennomkokt, uten bein og finmost i mosen. Røkt makrell er salt, så ta heller fersk.
SildBare gjennomkokt, uten bein og finmost. Matjessild og sursild passer ikke.
RekerHelt gjennomkokt og finmost, bare en liten mengde. Introduser krepsdyr for seg.
FiskepinnerSom unntak går det fint. Fjern paneringen og mos fisken fint.
Kjøttkaker / kjøttbollerUten salt og godt gjennomkokt. Bland dem finmost i mosen.
Omelett / eggerøreLa det stivne godt og skjær det i fingerlange strimler å holde i.
Tortilla españolaHelt stivnet og i fingerlange strimler. Potetene må være myke.
SardinerFra boks i olje og finmost i mosen. De myke beina kan være med.
SkjellGjennomkokt og finmost, en ørliten mengde. Introduser bløtdyr for seg.
BlekksprutSmåkokt veldig mørt og finmost, en ørliten mengde.

Melkeprodukter

MatvareSlik gjør dere
Yoghurt naturellIkke ennå. Helsedirektoratet anbefaler å vente med yoghurt til 10 måneder.
Ost (gulost)Riv den fint og strø den over mosen.
KvargEn skje helmelkskvarg rørt sammen med fruktmos, bare av og til. Yoghurt er et bedre valg.
SmørRør en liten klatt inn i grønnsakene. Fett hører med i all mos.
KremostRør litt inn i grønnsakene eller smør et tynt lag på en brødstrimmel.
MozzarellaFinrevet eller i ørsmå biter i varm mat. Kulene er glatte.
SkyrEn skje rørt sammen med fruktmos, og bare av og til. Yoghurt er et bedre valg.
Cottage cheeseVelg en variant med lite salt. Bland den i mosen eller gi den naturell fra skjeen.
KefirNoen skjeer naturell eller rørt sammen med fruktmos er nok.
KjernemelkRør noen skjeer inn i havregrøten eller mosen.
Fløte (til matlaging)Rør en skje inn i grønnsakene. Fett hører med i mosen.
Ost av geitemelk (pasteurisert)Bare pasteurisert. Riv den fint over mosen.
Feta / sauostLegg den i bløt og ha noen smuler i grønnsakene. Den er veldig salt.
ParmesanEt dryss finrevet over maten. Den er salt, så mengden holdes ørliten.
Gresk yoghurtEn skje naturell eller med fruktmos, men bare av og til. Den har mer protein enn vanlig yoghurt.
CheddarFinrevet over mosen, en liten mengde. Den er salt.
RicottaPasteurisert, en skje rørt inn i grønnsakene eller med fruktmos.
GeitemelkBare pasteurisert og bare brukt i grøt. Ikke som drikke ennå.

Belgfrukter og nøtter

MatvareSlik gjør dere
LinserKok røde linser til de faller fra hverandre og blir til mos. Bare en liten mengde i starten.
KikerterKok dem myke og mos dem fint, for eksempel som hummus uten salt.
Bønner (kidney, hvite)Godt gjennomkokt og finmost, en liten mengde i starten. Rå bønner er ikke lov.
TofuMyk tofu, most eller som en fingerlang strimmel å holde i. Introduser soya for seg.
PeanøttsmørTynt rørt inn i mosen, tidlig og deretter jevnlig. Slik anbefaler LEAP-studien det.
MandelsmørLitt rørt inn i grøten, jevnlig og i små mengder. Aldri hele mandler.
Nøttesmør (blandet)Rør litt inn i grøten, det er nok.
Tahini (sesampasta)Litt rørt inn i grøten, en liten mengde i starten. Introduser sesam for seg.
HummusHjemmelaget og uten salt, fra skjeen eller smurt tynt på en brødstrimmel.
CashewsmørRør litt inn i grøten. Aldri hele nøtter.
HasselnøttsmørRør litt inn i grøten. Aldri hele hasselnøtter.
SolsikkefrøsmørRør litt inn i grøten. Det er det nøttefrie alternativet.
GresskarfrøsmørRør litt inn i grøten, det er nok.
Soyayoghurt (usøtet)Usøtet fra skjeen eller med fruktmos, bare en liten mengde i starten. Introduser soya for seg.
Linfrø (knust)Knust i grøten, høyst en halv teskje og med nok væske til.
ChiafrøBløtlagt på forhånd og rørt i grøten, høyst en teskje og med mye væske.
Hvit bønnepuréUten salt fra skjeen eller smurt tynt på en brødstrimmel.
Bakte bønnerEn variant med lite sukker, skylt og most, bare en liten mengde i starten.
Peanøttpuffs (f.eks. Bamba)Usaltet, bløtgjort i morsmelk eller vann og most. Akkurat slik gjorde forskerne i LEAP-studien.
Lupinmel / lupinprodukterEn liten mengde bakt inn eller rørt inn i grøten. Det er et av de store allergenene, så introduser det for seg.
TempehDampet og finmost eller som en myk strimmel å holde i.
SeitanUkrydret, småkokt veldig mørt og finmost, en liten mengde. Kjøpt variant er som regel salt.

Fett og søtt

MatvareSlik gjør dere
RapsoljeRør en teskje rapsolje inn i all grønnsaksmos, det hører med.
OlivenoljeEn teskje rørt inn i grønnsakene. Den er mild og fin å bytte på med rapsolje.
Urter og milde krydderFinhakket og kokt med i en liten mengde. Salt og sterke krydder holder du unna.
LinfrøoljeEn halv teskje kald over den ferdige mosen. Varm den aldri opp.
MargarinEn liten klatt rørt inn i grønnsakene. Smør eller rapsolje er like bra.
PestoHjemmelaget uten salt og med malte nøtter, en skje rørt inn i myk pasta.
KanelEn klype ceylonkanel rørt inn i havregrøten, mer skal ikke til.
VaniljeLitt ekte vaniljefrø rørt inn i havregrøten. Vaniljesukker lar dere være.
Milde krydder (karri, spisskummen)En klype mildt krydder kokt med i maten. Sterke krydder holder du unna.
SennepEt snev mild sennep rørt inn i sausen eller kjøttkaken. Introduser sennep for seg.

Drikke

MatvareSlik gjør dere
VannNoen slurker fra åpen kopp til maten. Vann fra springen går fint.
HavredrikkGreit å bruke i grøt. Som drikke erstatter den verken morsmelk eller morsmelkerstatning.
MandeldrikkGreit å bruke i grøt. Som drikke erstatter den ikke melk.
SoyadrikkGreit å bruke i grøt. Som melkeerstatning bare hvis legen anbefaler det.
KokosvannIkke nødvendig, vann er drikken. Usøtet er noen slurker likevel ufarlig.
SmoothieHjemmeblandet og tynn fra skjeen, en liten mengde. Den er ikke noe å drikke.

Kilder: WHO og UNICEF om konsistenstrinnene, ESPGHAN 2017 om vinduet for biter i måned 8 til 10.

Denne siden gir generell informasjon og erstatter ikke råd fra lege eller ernæringsfysiolog. Hvert barn utvikler seg forskjellig. Er dere i tvil, snakk med helsestasjonen eller fastlegen.

Alderen er en pekepinn. Det som teller, er ikke kalenderen, men hva barnet allerede klarer med munnen og hendene.

De fem sikkerhetsreglene

⚠️ Hvis babyen setter mat i halsen eller ikke får puste: ring medisinsk nødnummer 113 med en gang.

Kilder: AAP, tyske BfR og Netzwerk Gesund ins Leben. All farlig mat samlet på ett sted

Alle 234 matvarer i appen

I HeyFini ser dere tilberedningen som passer til barnets alder, sammen med Matpasset og Allergenguiden for alle de 14 hovedallergenene.

Vanlige spørsmål

Hva kan babyen spise ved 6 måneder?

Nesten alt som er kokt mykt, finmost eller kommer som en stor, myk bit å holde i. Honning, salt, sukker og rå animalske matvarer holder dere borte fra tallerkenen. Del runde matbiter i fire på langs, og kok hard mat myk.

Må den første maten være grønnsaksmos?

Nei. Det er ingen bestemt regel for hvilken mat barnet bør begynne med, sier helsenorge.no. Start gjerne med noe finmost og nesten flytende, for eksempel tynn grøt, most potet eller grønnsaker.

Hvor mye spiser en baby ved 6 måneder?

Begynn med miniporsjoner. De første måltidene kan være bare en liten teskje, og det er nok. Melken er fortsatt hovedmaten.

Når er det tid for biter?

ESPGHAN nevner måned 8 til 10 som vinduet for mat med biter. Store, myke biter å holde i fungerer likevel helt fra starten.

HeyFini

Av Felix & Merle · foreldre til Josefine

Vi laget HeyFini ut fra vår egen hverdag med baby. Det dere leser her, kommer fra matkatalogen i appen, som bygger på tyske BfR, Netzwerk Gesund ins Leben, AAP, WHO, UNICEF, ESPGHAN og S3-retningslinjen for allergiforebygging. Der Helsedirektoratet anbefaler noe annet, sier vi fra. Mer i vår historie. Oppdatert: 13. oktober 2026.

Les videre

Generell veiledning, ikke medisinske råd. Har dere spørsmål om barnet, kan dere spørre helsestasjonen eller fastlegen. Legevakt: 116 117. I en nødsituasjon ring medisinsk nødnummer 113. Giftinformasjonen: 22 59 13 00.