All mat fra A til Å
234 matvarer med trafikklysfarge, i alfabetisk rekkefølge. Grønt betyr passer godt, gult at tilberedningen avgjør, og rødt at det ikke passer det første året.

Passer godt Med forbehold Passer ikke
Alle 234 matvarer
45 matvarer har en egen side. Da er navnet en lenke.
| Matvare | Kort fortalt |
|---|---|
| Agurk | Skrelt, uten kjerner og som en fingerlang stav å suge på. |
| Amarant | Kok den svært myk til en grøt. |
| Ananas | Moden og uten den harde midten, finmost eller som et stort stykke å suge på. |
| And | Bare helt gjennomstekt. Det fete skinnet fjerner du for babyen. |
| Andre spiselige sopper | Bare dyrket sopp og bare gjennomkokt. Sopp dere har plukket selv, skal ikke gis til babyer. |
| Appelsin / mandarin | Båter uten hinne, most eller som en hel båt å suge på. |
| Aprikos | Moden og uten stein, most eller som en myk halvdel å holde i. |
| Artisjokk | Gi bare den mykt kokte bunnen, purert eller most. |
| Asparges | Kokt mykt, skrelt og purert, eller som en hel, myk stang å holde i. |
| Aubergine | Mykt braisert eller bakt og purert. |
| Avocado | Moset eller som en bit å holde i. |
| Bakte bønner | Fra boks er de som regel tilsatt sukker og salt. Velg varianter med lite sukker eller skyll dem, og mos dem i starten. |
| Banan | Delt på langs til å holde i, eller moset med gaffel. |
| Bjørnebær | Most eller som et helt, mykt bær. |
| Bladsalat | Rå, glatte blader fester seg til ganen. Gi dem først når babyen tygger sikkert. Skjær dem da i smale strimler. |
| Blekksprut | Gummiaktig og seig, og derfor vanskelig å tygge. Bare svært mørkokt og finskåret. Bløtdyr er et av hovedallergenene. |
| Blomkål | En mykt dampet bukett med stilk å holde i, eller purert. |
| Blåbær | Små og runde. Mos dem eller del dem i to i starten. |
| Bokhvete | Kok den myk og purer den til en fin grøt. |
| Bringebær | Most eller som et helt, mykt bær. |
| Brokkoli | En mykdampet bukett å holde i. |
| Brød | Brødinnmat eller myk skorpe som strimler å suge på. |
| Butternutsquash | Skrelt og kokt mykt, som mos eller som en fingerlang båt. |
| Bygg / byggryn | Som fin grøt av byggflak, eller du purerer svært mykt kokte byggryn. |
| Bønner (kidney, hvite) | Bare godt gjennomkokt, rå bønner inneholder fasin. Mos dem i starten. |
| Cashewsmør | Rør litt inn i grøten. |
| Cheddar | Finrevet over mosen, en liten mengde. |
| Chiafrø | De sveller mye. La dem alltid svelle først, gi høyst rundt én teskje og mye væske til. |
| Cornflakes (usøtet) | Bløtlagt i melk og most, usøtet. |
| Cottage cheese | Velg en variant med lite salt. |
| Couscous / bulgur | Svellet helt mykt og blandet med litt grønnsaksmos, så det ikke smuler. |
| Croissant / wienerbrød | Som et sjeldent unntak den myke innmaten i strimler. |
| Dadler | Fjern alltid steinen og skjær dem i små biter. Og gi bare litt, dadler er nesten rent sukker. |
| Dragefrukt | Moden og skrelt, most eller som en myk båt. |
| Druer | Ifølge AAP er hele druer blant de vanligste årsakene til kvelning. Del dem alltid i fire på langs, det er ikke nok å dele dem i to på tvers. |
| Edamame | Runde og glatte som erter, så ta dem ut av belgen, kok dem myke og mos dem i starten. Soya er et av hovedallergenene. |
| Egg | Bare helt gjennomvarmet, altså hardkokt eller gjennomstekt. Ikke bløtkokt eller rått egg i første leveår. |
| Eple | Rå, harde eplebiter kan brekke av. Dampet, finrevet eller som et stort stykke å gnage på er tryggere enn terninger. |
| Eplemos (usøtet) | Alene fra skjeen eller rørt inn i grøten, alltid uten tilsatt sukker. |
| Erter | Små og runde. Kok dem myke og mos dem lett i starten. |
| Feltsalat | Ikke rå ennå. |
| Fennikel (grønnsak) | Dampet mykt som mos eller som en fingerlang båt. |
| Fersken | Moden, uten skall og uten stein. |
| Feta / sauost | Svært salt. Legg den i vann først og gi bare noen smuler. Kjøp pasteurisert feta. |
| Fiken | Fersk, moden og skrelt. |
| Fiskepinner | Som unntak går det fint. |
| Fjærfe | Alltid helt gjennomstekt. Rått fjærfe kan inneholde salmonella. |
| Fløte (til matlaging) | Rør en skje inn i grønnsakene. |
| Geitemelk | Som kumelk. Som drikke først mot slutten av første leveår, og bare pasteurisert. Ved kumelkallergi er den INGEN løsning, på grunn av kryssreaksjoner. |
| Gnocchi | Kok dem myke og del dem i to så de er lette å holde, eller mos dem. |
| Granateple | Små, runde og faste. I starten bare den utpressede saften i müslien, hele kjerner først når tyggingen er trygg. |
| Grapefrukt | Båter uten hinne, most og i en bitteliten mengde. |
| Gresk yoghurt | En skje naturell eller med fruktmos, men bare av og til. |
| Gresskar | Kokt mykt som mos eller som en fingerlang båt. |
| Gresskarfrøsmør | Rør litt inn i grøten, det er nok. |
| Grønne bønner | Bare godt gjennomkokt. Rå grønne bønner inneholder fasin, som kroppen ikke tåler. |
| Grønnkjerne | Som fin grøt av grønn spelt, som du koker godt myk. |
| Grønnkål | Mykt braisert og finmost, bare en liten mengde i starten. |
| Guacamole | Uten salt fra skjeen eller smurt tynt på en brødstrimmel. |
| Gulrot | Rå gulrot er hard og knekker lett. I første leveår koker du den myk eller river den fint. |
| Hagelslag / sjokoladestrø | Den nederlandske brødklassikeren er rent sukker. Ikke nødvendig det første året, og gjerne heller ikke lenger. |
| Hasselnøttsmør | Rør litt inn i grøten. |
| Havredrikk | Greit å bruke i grøt. |
| Havregryn | Fine havregryn, bløtlagt i væske til de er myke, og gitt som grøt. |
| Havregrøt / müsli (usøtet) | Kok den fin og myk, gjerne med litt fruktmos. |
| Hele nøtter | Hele nøtter er DEN klassiske årsaken til kvelning og skal ikke gis før rundt 4 år, sier BfR og AAP. Som nøttesmør eller finmalt er de helt greit. |
| Hirse | Som fin grøt, kokt myk, gjerne med fruktmos. |
| Hirseringer | Én og én å suge på, de løser seg opp i munnen. |
| Honning | Honning kan inneholde botulismesporer og skal ikke gis i hele første leveår, sier BfR, heller ikke i spormengder eller kokt. Overraskende mange vet ikke dette. |
| Hummus | Hjemmelaget og uten salt, fra skjeen eller smurt tynt på en brødstrimmel. |
| Hvete / semulegryn | Som fin semulegrøt, kokt myk. |
| Hvit bønnepuré | Uten salt fra skjeen eller smurt tynt på en brødstrimmel. |
| Hvit fisk (f.eks. torsk) | Bare gjennomkokt. Fjern beina nøye først. |
| Hvitkål / rødkål | Braisert mykt lenge og finmost, bare en liten mengde i starten. |
| Hvitløk | En bitteliten mengde kokt med og finmost i mosen. |
| Hyllebær | BARE gjennomkokt, som saft eller kompott. Rå hyllebær tåles dårlig og gir kvalme. |
| Ingefær | Et lite snev kokt med i maten. |
| Is | Sukker. Med softis kommer i tillegg en risiko for bakterier. Moset frossen frukt er babyvarianten når tennene kommer. |
| Jordbær | Moset eller skåret i tynne skiver. |
| Juice | Babyer trenger ikke juice. Det første året skal barnet bare drikke morsmelk eller morsmelkerstatning og vann, sier helsenorge.no. |
| Kaffe / cola / energidrikker | Koffein hører ikke hjemme hos babyer og småbarn. Det gjelder også cola, iste og energidrikker. |
| Kaki / sharonfrukt | Bare helt moden og geléaktig myk. |
| Kanel | Sparsomt og helst ceylonkanel. Billig kassiakanel inneholder kumarin, som småbarn ifølge BfR bare tåler i små mengder. |
| Kanin | Kok det gjennom, plukk nøye ut alle beinsplinter og mos det fint. |
| Karse | Noen små blader finhakket og drysset over maten. |
| Kavring | Blir fort myk i munnen og er derfor populær. Mange varianter inneholder likevel sukker, så velg en uten sukker. |
| Kefir | Noen skjeer naturell eller rørt sammen med fruktmos er nok. |
| Kikerter | Gi dem mykkokte og moset. Hele kikerter er runde og faste. |
| Kinakål | Mykt dampet og finmost, eller hakket og blandet i mosen. |
| Kirsebær | Fjern steinene og del dem i fire på langs. Kirsebær er runde som druer. |
| Kiwi | Moden og skrelt, most eller som en myk båt å holde i. |
| Kjeks / «babykjeks» | Også babykjeks er ofte en sukkerfelle, så les ingredienslisten. Kavring uten sukker eller brødstrimler er ærligere. |
| Kjernemelk | Rør noen skjeer inn i havregrøten eller mosen. |
| Kjøttkaker / kjøttboller | Uten salt og godt gjennomkokt. |
| Klemmepose med frukt | Ikke til å suge på hele tiden. Fruktsukkeret skyller rundt tennene, og ingen øver på å tygge. Klem det heller ut på en skje. |
| Knekkebrød | Kan knekke i harde, skarpe biter. Først når babyen tygger sikkert, og da tynt smurt. |
| Kokos (masse/melk) | Rør kokosmelk inn i mosen eller curryen. |
| Kokosvann | Ikke nødvendig, vann er drikken. |
| Kokt skinke | Kokt skinke i en bitteliten mengde, finhakket i mosen. |
| Kremost | Rør litt inn i grønnsakene eller smør et tynt lag på en brødstrimmel. |
| Kumelk | Barn under ett år bør ikke få vanlig kumelk som drikke eller i grøt, fordi kumelk inneholder lite jern. Små mengder i matlaging går fra 10 måneder. Det anbefaler Helsedirektoratet. |
| Kvarg | En skje helmelkskvarg rørt sammen med fruktmos, bare av og til. |
| Kvede | Rå er den steinhard. Gi den bare mykkokt som kompott eller mos. |
| Kålrabi | Rå er den hard og knekker lett. I første leveår bare mykkokt. |
| Kålrot | Kokt mykt som mos eller som en fingerlang båt å holde i. |
| Laks | Bare gjennomkokt. Rå fisk skal ikke gis til babyer, heller ikke røykelaks. Fjern beina nøye. |
| Lam | Magert kjøtt, gjennomkokt og finmost i grønnsaksmosen. |
| Lever | Gjennomkokt og finmost, men bare av og til og i liten mengde. |
| Linfrø (knust) | Bare knust, høyst en halv til én teskje og med nok væske. Hele frø går ufordøyd gjennom magen. |
| Linfrøolje | En halv teskje kald over den ferdige mosen. |
| Linser | Kok røde linser til de faller fra hverandre og blir til mos. |
| Litchi | Rund, blank og glatt som en drue, med en stor stein. Fjern steinen og del den i fire på langs. |
| Lupinmel / lupinprodukter | En liten mengde bakt inn eller rørt inn i grøten. |
| Løk | Kokt sammen med resten og finmost i grønnsaksmosen. |
| Lønnesirup | Det er og blir sukker, og ifølge WHO og DGE skal barn under to ikke ha det. Moden frukt søter havregrøten like godt. |
| Mainepe | Kokt mykt som mos eller som en fingerlang båt. |
| Mais | Enkeltkorn er små og glatte. Mos dem i starten eller gi dem som polenta. |
| Maiskaker | Som et stort stykke å suge på, usaltet. |
| Makrell | Gjennomkokt, uten bein og finmost i mosen. |
| Mandeldrikk | Greit å bruke i grøt. |
| Mandelsmør | Bare som mandelsmør, smurt tynt. Aldri hele mandler, de er en kvelningsfare til rundt 4 år, sier BfR. |
| Mango | Moden og skrelt, most eller som en båt. |
| Mangold | Nylaget og finmost, i små mengder og bare innimellom. |
| Margarin | En liten klatt rørt inn i grønnsakene. |
| Melboller | Kok den myk og mos den, eller gi en bit å suge på. |
| Melon | Moden og uten kjerner som en fingerlang stav å suge på, eller most. |
| Milde krydder (karri, spisskummen) | En klype mildt krydder kokt med i maten. |
| Mirabelle | Små, runde og med stein. Fjern steinen og del dem i fire. |
| Moreller | Akkurat som kirsebær. Fjern steinen og del dem i fire på langs. |
| Mozzarella | Minikuler er runde og glatte som druer, så del dem i fire på langs. Bare laget av pasteurisert melk. |
| Nashipære | Skrelt og dampet som mos eller myk båt. |
| Nektarin | Moden, uten skall og uten stein, most eller som en myk båt å holde i. |
| Nøttesmør (blandet) | Rør litt inn i grøten, det er nok. |
| Okra | Mykt braisert og purert. |
| Oliven | Fjern alltid steinen og del dem i fire på langs, de er runde. Legg dem godt i vann, oliven er svært salte. |
| Olivenolje | En teskje rørt inn i grønnsakene. |
| Omelett / eggerøre | La det stivne godt. Bløt eggerøre er fortsatt halvrå og ikke lov det første året. |
| Ost (gulost) | Bare ost av pasteurisert melk. Ost av upasteurisert melk skal ikke gis til babyer, sier Gesund ins Leben. Tynne strimler i stedet for terninger. |
| Ost av geitemelk (pasteurisert) | Bare av pasteurisert melk. Varianter av upasteurisert melk skal ikke gis til babyer. |
| Ost av upasteurisert melk | Upasteurisert melk og ost av upasteurisert melk skal ikke gis til babyer. De kan inneholde bakterier som listeria, sier Gesund ins Leben. |
| Pak choi | Mykt dampet og finmost, eller hakket og blandet i ris. |
| Pannekaker | Stek den uten sukker og godt gjennom, og skjær den i fingerlange strimler. |
| Papaya | Moden, skrelt og uten kjerner, most eller som en båt. |
| Paprika | Dampet mykt og skrelt, som fingerlange strimler eller purert. |
| Parmesan | Svært salt, bare et dryss over maten. Klassisk parmesan er laget av upasteurisert melk, velg pasteurisert hard ost for sikkerhets skyld. |
| Pasjonsfrukt | Press fruktkjøttet gjennom en sil og rør det uten frø inn i fruktmosen. |
| Pasta | Kokt svært mykt. |
| Pastinakk | Kokt mykt som mos eller som en stav så tykk som en finger. |
| Peanøttpuffs (f.eks. Bamba) | Usaltet, bløtgjort i morsmelk eller vann og most. |
| Peanøttsmør | Bare smurt tynt eller rørt inn i grøten, tykke klatter fester seg til ganen, advarer AAP. Ved atopisk eksem bør dere snakke med lege først, anbefaler S3-retningslinjen. |
| Persillerot | Kokt mykt som mos eller som en stav så tykk som en finger. |
| Pesto | Ferdigkjøpt er svært salt, med parmesan av upasteurisert melk. Hjemmelaget uten salt og med malte nøtter er babyversjonen. |
| Physalis | Små og runde. Del dem alltid i fire. |
| Plomme | Moden og uten stein, most eller som en myk halvdel. |
| Polenta | Kokt kremet som grøt eller avkjølt som en fingerlang stav å holde i. |
| Popkorn | Kvelningsfare, advarer AAP. De harde, lette bitene kan lett havne i luftveiene. Uegnet for babyer og småbarn. |
| Potet | Mykkokt som grunnlag for mos eller som en stor, myk båt å holde i. |
| Pretzel / lutbakst | Gni av det grove saltet, lutbakst er salt. Myke pretzelarmer er den mest babyvennlige formen. |
| Purre | Mykt braisert og finmost, bare den lyse delen. |
| Pære | Moden og myk som en båt å holde i. |
| Pølser | Del runde pølser alltid i to eller fire på langs, råder AAP. Pølser er salte, så gi dem bare sjelden. |
| Quinoa | Grundig skylt, kokt svært mykt og rørt inn i grønnsaksmos. |
| Rabarbra | Bare kokt, og på grunn av oksalsyren bare av og til. Rå rabarbra passer ikke for babyer. |
| Rapsolje | Rør en teskje rapsolje inn i all grønnsaksmos, det hører med. |
| Reddiker | Hard, rund og sterk. I første leveår bare finrevet eller ikke i det hele tatt. |
| Reker | Bare helt gjennomkokt og skåret smått, reker er gummiaktige. Skalldyr er et av hovedallergenene. |
| Ricotta | Pasteurisert, en skje rørt inn i grønnsakene eller med fruktmos. |
| Rips og solbær | Små og runde, så mos dem i starten. De er ganske sure og passer godt i müsli eller kompott. |
| Ris | Ifølge BfR kan ris inneholde spor av arsen. Veksle med andre kornslag, ikke risgrøt hver dag. |
| Risdrikk | Risdrikk passer ikke for spedbarn og småbarn, BfR advarer mot arsen. Den erstatter verken morsmelk eller morsmelkerstatning. |
| Risengrynsgrøt (usøtet) | Kok den uten sukker, med fruktmos i stedet for kanelsukker. Som all ris bør den varieres og ikke gis daglig, BfR advarer mot arsen. |
| Riskaker | Helsedirektoratet anbefaler å unngå riskaker og rismelk det første året. Mattilsynet advarer mot riskaker og risdrikk til spedbarn og småbarn, fordi de inneholder arsen. |
| Risnudler | Kokt svært mykt, skåret smått og most. |
| Rosenkål | Kokt mykt og purert, bare en liten mengde i starten. |
| Rosiner | Bløtlegg dem og purer dem, men bare innimellom. |
| Rug | Som fin grøt av rugflak, godt svellet. |
| Rødbeter | Det første året skal babyen ikke få grønnsaker med mye nitrat, som rødbete og spinat. Det anbefaler Helsedirektoratet. |
| Salt / svært salt mat | Babymos skal være usaltet, sier Gesund ins Leben, nyrene er ikke klare ennå. Dropp også salte snacks og buljongterninger. |
| Saltstenger | En ren saltsnacks, som navnet sier. Uegnet det første året, nyrene er ikke klare ennå. |
| Sardiner | Fra boks i olje og finmost i mosen. |
| Savoykål | Mykt braisert og finmost, bare en liten mengde i starten. |
| Sei | Kok den gjennom og bland den finmost i mosen. |
| Seitan | Rent hveteprotein, altså gluten. Ferdigkjøpt er det ofte sterkt krydret og salt. Tilby det ukrydret og skåret i myke biter. |
| Selleri | Kokt mykt og purert, i liten mengde. |
| Sennep | Et snev mild sennep rørt inn i sausen eller kjøttkaken. |
| Sild | Bare gjennomkokt. Matjessild og bismarcksild er laget av rå fisk og skal ikke gis til babyer, og innlagt sild er i tillegg svært salt. |
| Sitron / lime | En skvett i maten er nok. |
| Sjampinjonger | Gi bare sopp som er gjennomkokt, aldri rå. |
| Sjokolade / kakao | Sukker og spor av koffein, ikke nødvendig i første leveår. Jo senere dere starter, jo lenger forblir det noe spesielt. |
| Sjokoladepålegg med nøtter | Mest sukker og fett. Rent nøttesmør gir nøttene uten sukkerfellen. |
| Skjell | Bare helt gjennomkokt og skåret smått, skjell er seige. Bløtdyr er et av hovedallergenene. Kast skjell som forblir lukket. |
| Skyr | En skje rørt sammen med fruktmos, og bare av og til. |
| Smoothie | Hjemmelaget av frukt og grønnsaker og gitt med skje er greit. Som drikke hele dagen blir det for mye fruktsukker, og kjøpte er ofte søtet. |
| Smør | Rør en liten klatt inn i grønnsakene. |
| Solsikkefrøsmør | Rør litt inn i grøten. |
| Soyadrikk | Greit å bruke i grøt. |
| Soyayoghurt (usøtet) | Usøtet fra skjeen eller med fruktmos, bare en liten mengde i starten. |
| Spätzle | Kokt myke og most, eller gi enkelte myke spätzle å holde i. |
| Spelt | Som fin grøt av speltsemule eller speltflak, svellet myk. |
| Speltstenger | En stang å suge og gnage på, uten sukker og uten salt. |
| Spinat | Det første året skal babyen ikke få grønnsaker med mye nitrat, som spinat, ruccola, rødbete og nesle. Det anbefaler Helsedirektoratet. |
| Spirer | Rå skal de ikke gis til babyer, ifølge BfR på grunn av bakterier, blant annet EHEC. Gjennomvarmet i pannen er de greie. |
| Spisskål | Mykt braisert og finmost, bare en liten mengde i starten. |
| Squash | Dampet mykt som mos eller som en fingerlang stav. |
| Stamppot / grønnsaksmos | Uten salt og finmost – da blir det en mos. |
| Stangselleri | Trekk av de lange trådene og kok den myk. Rå er stilkene harde og trådete. |
| Stikkelsbær | Runde og med fast skall. Del dem i to eller mos dem. |
| Storfekjøtt | Alltid helt gjennomstekt. Rått eller rosa kjøtt skal ikke gis til babyer, sier Gesund ins Leben. |
| Sukker og søtsaker | Ikke tilsatt sukker før 2 år, sier WHO og DGE, heller ikke søtede klemmeposer eller kjeks. Harde drops er i tillegg en kvelningsfare. |
| Sukkererter | Mykt dampet og uten tråder, som hel belg å holde i eller purert. |
| Svinekjøtt | Bare helt gjennomstekt. Ingen rå kjøttdeig og ikke noe rått svinekjøttpålegg, sier Gesund ins Leben. |
| Syltetøy | Mest sukker, ifølge WHO og DGE ikke noe for barn under to år. Ta most frukt på brødet i stedet. |
| Søtpotet | Kokt mykt som mos eller som en fingerlang båt. |
| Tahini (sesampasta) | Litt rørt inn i grøten, en liten mengde i starten. |
| Tempeh | Dampet og finmost eller som en myk strimmel å holde i. |
| Toastbrød | Lett ristet i fingerlange strimler. |
| Tofu | Myk tofu, most eller som en fingerlang strimmel å holde i. |
| Tomat | Cocktailtomater er runde som druer. Del dem alltid i fire på langs. |
| Tomatsaus (passert) | Uten salt, rørt inn i mosen eller pastasausen. |
| Tortilla / wrap | Myk og skåret i fingerlange strimler, tynt smurt med mos. |
| Tortilla española | Bare når det er helt stivnet. Den saftige kjernen er rått egg og skal ikke være flytende for babyen. |
| Tranebær | Ferske er de svært sure, faste og runde, så del dem i to. Tørkede er som regel sukret som godteri. |
| Tunfisk | Store rovfisker som tunfisk samler opp kvikksølv, så babyer bør bare få det sjelden. Velg heller laks, sei eller ørret. |
| Tørket frukt (svovlet) | Svovlede varianter inneholder sulfitter, et av hovedallergenene, som kan irritere. Velg usvovlede, skåret i små biter og bare litt, de er fulle av sukker. |
| Urter og milde krydder | Finhakket og kokt med i en liten mengde. |
| Usøtet te | Det første året skal barnet bare drikke morsmelk eller morsmelkerstatning og vann, sier helsenorge.no. |
| Vafler (usøtet) | Usøtet, myk og gjennomstekt. |
| Vanilje | Litt ekte vaniljefrø rørt inn i havregrøten. |
| Vann | Noen slurker fra åpen kopp til maten. |
| Vannmelon | Fjern kjernene. I starten skjærer du også ut de små hvite. |
| Vilt (rådyr/hjort) | Kok det gjennom, mos det fint og bland det i grønnsaksmosen. |
| Vla / pudding | Ferdig vla og pudding er søtet. Usøtet yoghurt med fruktmos er babyversjonen. |
| Yoghurt naturell | Ikke ennå. |
| Ørret | Bare gjennomkokt. Fjern beina svært nøye, ørret har mange fine bein. |
Kilder: WHO og UNICEF om konsistenstrinnene, ESPGHAN 2017 om vinduet for biter i måned 8 til 10.
Denne siden gir generell informasjon og erstatter ikke råd fra lege eller ernæringsfysiolog. Hvert barn utvikler seg forskjellig. Er dere i tvil, snakk med helsestasjonen eller fastlegen.
Alderen er en pekepinn. Det som teller, er ikke kalenderen, men hva barnet allerede klarer med munnen og hendene.
De fem sikkerhetsreglene
- Del runde matbiter i fire på langs. Druer, kirsebær og cherrytomater havner aldri hele på tallerkenen.
- Kok hard mat myk, eller riv den fint. Ellers brekker rå gulrot og rått eple i harde biter.
- Nøtter gir dere aldri hele, bare som nøttesmør eller finmalt.
- Babyen spiser sittende og oppreist, aldri liggende og aldri på farten.
- Vær til stede mens babyen spiser. Å sette mat i halsen skjer lydløst.
Kilder: AAP, tyske BfR og Netzwerk Gesund ins Leben. All farlig mat samlet på ett sted
Alle 234 matvarer i appen
I HeyFini ser dere tilberedningen som passer til barnets alder, sammen med Matpasset og Allergenguiden for alle de 14 hovedallergenene.
Vanlige spørsmål
Hvor mange matvarer står på listen?
234, alle fra den kontrollerte katalogen i HeyFini-appen. Hver matvare har sin trafikklysfarge og det viktigste i én setning.
Hva betyr fargene?
Grønt betyr passer godt, helt fra dere starter med fast føde. Gult betyr at det er greit, men formen eller mengden avgjør. Rødt betyr ikke det første året.
Hvorfor har ikke alle matvarer en egen side?
45 matvarer har en full side med tilberedningen ved 6, 9 og 12 måneder. For alle andre står det viktigste her i listen, og hele tilberedningen etter alder finner dere i appen.
Hvor kommer opplysningene fra?
Fra matkatalogen i appen. Den bygger på tyske BfR, Netzwerk Gesund ins Leben, AAP, WHO, UNICEF, ESPGHAN og S3-retningslinjen for allergiforebygging. Der Helsedirektoratet anbefaler noe annet, for eksempel om kumelk, riskaker og spinat, sier vi fra.
Les videre
- Hva kan babyen spise ved 6 måneder?
- Fingermat fra 9 måneder: hva fungerer?
- Denne maten er farlig for babyer
- Fast føde til baby: oversikten
- Når starte med fast føde? 5 tegn på at babyen er klar
- Hva kan babyen ikke spise?
- Introdusere allergener: tidlig i stedet for sent
- Plan for fast føde: de første 100 dagene
- Jern i fast føde
Generell veiledning, ikke medisinske råd. Har dere spørsmål om barnet, kan dere spørre helsestasjonen eller fastlegen. Legevakt: 116 117. I en nødsituasjon ring medisinsk nødnummer 113. Giftinformasjonen: 22 59 13 00.